Fakta om forebygging av selvmord

Det er sammensatte grunner til selvmord og selvmordsforsøk.
Derfor må forebyggingstiltak settes inn både i og utenfor
helsevesenet. Verdens helseorganisasjon (WHO) lister opp seks
viktige punkter.

I en WHO-publikasjon fra 1993 er det listet opp seks grunnleggende
anbefalinger for selvmordsforebygging. Disse punktene er fortsatt
sentrale i selvmordsforebyggende arbeid verden over:

Bedre psykiatrisk behandling
Strengere våpenkontroll
Lavere giftnivå i husholdningsgass
Lavere giftnivå i eksos
Lavere giftnivå i legemidler
Mindre sensasjonspregete medieoppslag

Kommentarer til punktene:
1. Bedre psykiatrisk behandling

På grunn av økt selvmordsfare ved flere psykiske lidelser,
er det bred faglig enighet om betydningen av
selvmordsforebygging blant psykiatriske pasienter.
Hvert år skjer det om lag 50 selvmord blant pasienter
som er innlagt i psykiatriske behandlingsinstitusjoner.
Et tall som bør reduseres.

I tillegg fins et ukjent antall selvmord blant pasienter
som nylig er utskrevet fra psykiatrisk sengeinstitusjon,
eller som er i poliklinisk psykoterapeutisk behandling.

Videre vil mange av dem som dør ved selvmord ha
vært i kontakt med fagpersoner som leger, sykepleiere,
psykologer, sosionomer og andre utenfor psykisk helsevern.
Derfor bør disse faggruppene øke sin kompetanse når
det gjelder å kartlegge og følge opp pasienter med
psykiatriske problemer.
Særlig er det en utfordring å bedre tilbudene til pasienter
som er i akutte psykiske kriser med fare for suicidalhandlinger. Plassforholdene i psykiatriske akuttavdelinger er gjennomgående så vanskelige at det både kan være vanskelig å få plass og
få et tilstrekkelig langt opphold.

Helsedirektoratet utga i januar 2008 retningslinjer for
forebygging av selvmord i psykisk helsevern.

Selvmordsforebygging

Viser: 1 - 10 av 20 resultater