HISTORIENE VI IKKE SER

 1000 ord.

–  Kunsten som formidler

Jeg har tro på gjenkjenningens kraft i musikk, poesi, i malerier, ja i all form for kunst.
Det å lytte til en låt, en tekst eller se et maleri som treffer noe i meg. Det som ikke kan
settes ord på, men som jeg da vet jeg ikke er helt alene om.
Jeg har tro på et nærere og vanlig språk når vi snakker om det sårbare, om tabuer.
Vi bruker så mange ord og faguttrykk som fremmedgjør oss i det psykiske helse landskapet.

De skulle bare visst alt jeg bar på helt alene

De skulle bare visst det var en kamp på liv og død

De skulle bare visst de som satte diagnosene

telte symptomer og dopet det ned

• Tål meg ikke mål meg

Gjennom mitt arbeid som psykolog, med spesialisering innen traumearbeid,
har jeg hørt mange historier om oppvekster preget av ulike former for vold
og overgrep. Altfor mange voksne jeg har møtt forteller hvordan
voldserfaringene var usynliggjort gjennom oppveksten «det var ingen som spurte».
Lignende erfaringer fortelles i møtet med hjelpeapparatet i dag. Mange tillegges raske
diagnoser og individuelle årsaker til lidelse, løsrevet fra forhold de har vokst opp under.
I denne gruppen kan det dreie seg om alvorligere posttraumatiske stressreaksjoner og
traumer som følge av ekstreme påkjenninger i oppveksten. Barneombudets rapport
«Hadde vi fått hjelp tidligere, ville alt vært annerledes» fra 2018 er et eksempel på
hvordan synliggjøring av oppvekstvold er avgjørende for å gi riktig hjelp.

Gang på gang tenkte jeg at disse historiene og usynlige heltene må bli hørt.
Som låtskriver og artist kunne jeg fortelle disse historiene anonymisert.
Kreativ formidling der et helt liv kan favnes i en låt og berøre andre og
dypere sanser. Vi trenger ulike tilnærminger i informasjonsarbeid.
Låtene og videoer fra «Hjemmefrontens Barn» ligger ute og er tilgjengelig
for å brukes i f.eks. samtalegrupper, i informasjonsarbeid og undervisning.
www.loviseak.no

Flere har spurt om jeg selv har erfaringer med oppvekstvold. Det har jeg heldigvis ikke,
men har møtt altfor mange på min vei, også i privatlivet.  Låta «Helter i bakrus» handler
om en kompis i ungdomsgjengen som tok livet sitt. Han har jeg aldri glemt og vi forsto
mer i etterkant at han slet med tøffe hjemmeforhold.
Mange år etter fikk jeg skrevet en hyllest til den unge fine fyren.

Han ble en skeiv kopi av en han aldri kunne bli
Var aldri bra nok fikk alltid svi

Det var vinn eller forsvinn
Han forsvant.. i rus og tåkeland

….

En rockelåt ble til minneord,

da livet herja med en såra bror

Så sto vi der og lovte Æresord,

la det aldri, aldri skje igjen!

• fra Helter i bakrus

Å høre historier om andres sårbare erfaringer bidrar til å normalisere forbudte og
skamfulle følelser for den som har erfart oppvekstvold. Et underliggende budskap i
tekstene mine er  «Du er ikke gal, men du har opplevd ting som var galt».
Barnekonvensjonen og barns rettigheter er alltid et bakteppe.

Barnetrinn i et minefelt

et barnesinn holder pusten og livet på vent

• Headbanging på dagtid

Nyere forskning innen traumepsykologi viser at erfaringer fra krig og erfaringer fra en voldelig
oppvekst kan gi noen av de samme type psykiske følger. Et hjem preget av vold og overgrep kan
for mange oppleves som å leve i et minefelt, i en usynlig krigssone. Man vet aldri når det smeller
og er forberedt på at det verste kan skje når som helst. Barn og unge går i konstant høy stressberedskap
og mange sliter med alvorlige ettervirkninger i voksen alder.

Metaforer fra krig og flukt skaper mye av den tekstmessige rammen
i «Hjemmefrontens Barn». Ord som minefelt, alarmberedskap, indre eksil,
hjemmefront regimet, under radaren. Det musikalske spenner over mange sjangre.
Fra rock som uttrykker jævelskapen og fortvilelsen, via pop, reggae, slampoesi til
rolige såre ballader.
Melodiene skapes utfra tekstene som alltid er mitt utgangspunkt.

Under radaren forsvant en liten jente
Mistet pulsen mistet beaten
under radaren ble hun borte fra seg selv
Hun brakk seg i det i stille i storefri
hun brakk seg i skyggen av dyd og flid
Hun rømte i eksil i timene
når læreren spurte om en og en er to
var hun ikke sikker
Hun var aldri sikker på no

• Under radaren

Det handler mye om hvem sin historie vi hører eller tror gjelder. Hvem sin virkelighet gjelder mest?
Om definisjonsmakt og bevisstgjøring. I mitt første album «Tapre Barn» forteller jeg historier.
I andre og siste album som slippes på senhøsten formidles mer håp. Vi følger historien til denne
jenta under radaren. Etter at hun gjennom har gått i behandling finner hun sin kraft, ser nye
sammenhenger og kan skape sin egen historie.  I den nye låta «Selveste du».
Jeg er opptatt av lys og kraft i alle menneskers liv, ellers kunne jeg ikke hatt den jobben jeg har.

Et kritisk blikk på systemet kommer jeg ikke utenom i det andre album. Låta «Psyken er på anbud igjen» handler
om en farlig utvikling der omsorg er blitt lønnsom butikk. Om pakkeforløp der økonomer og «overflate
eksperter» stadig overser det enkle individet der kompleksitet og livsbetingelser lett glattes over.
Som kunstner kan jeg være mer frittalende.

Tar vi med oss en ydmyk holdning til den vi møter på veien så har vi kommet langt.
Låta «Tør å spør» ble inspirert av mottoet til Verdensdagen for Psykisk helse i 2021 «Spør Mer».

Tør å spør ikke tro ikke anta
Tør å spør la det være ditt mantra
Vi er så gode på å vite, men skjønner så lite
om vi ikke sjekker ut med den det gjelder
For ingen er bare det du ser

.. Et åpent blikk et vennlig ord
Kan gjøre en forskjell for liten og stor
Hvis du lytter med hjertet kan du dempe en smerte
våg å se våg og lytt, men ikke press ikke dytt
Deler vi en byrde blir det dobbelt så lite å bære på
Yeah å bære på

• Tør å Spør https://www.youtube.com/watch?v=AEo-g9FhN6A

LINKER:

www.loviseak.no /

https://www.facebook.com/www.loviseak.no

https://www.instagram.com/lovise_ak/