Publisert: 27. okt 2023, kl. 21:58 «Hvordan bygge nære relasjoner?
Familieliv er desverre for enkelte alt
annet enn trygghet, for du er ikke nødvendigvis
omringet av lojale mennesker som vil deg vel.»
«Noen mennesker velger å ikke ha kontakt med søsken eller foreldre,
og vokser opp i et slags ”emosjonelt vakuum”og der det kan utvikle seg utenforskap.
Det kan bety lite fysisk nærhet og føre til en dyp følelse av ensomhet.»
Under oppveksten vil en del psykologiske behov bli avgjørende i forhold til mental og
emosjonell utvikling inn mot voksenlivet.
Psykisk sunnhet dreier seg ofte om evnen til å inngå i betydningsfulle og fortrolige
relasjoner til andre mennesker. Der det må finnes rom for å relatere seg på en åpen
og følelsesmessig måte blant sine nærmeste. I noen familier utvikles ikke inkludering,
istedet kan favorisering oppstå, og eller et sort får, skaper friksjon sånn at
familiedynamikken får en uheldig utvikling.
Horisontale relasjoner
Kjennetegn ved den horisontale relasjonen er risiko, spenning, frihet, selvstendighet
og likeverd. I en horisontal relasjon er det ingen ansvarlig utenforstående med større makt
som kan gripe inn, styre, veilede eller hjelpe.
Grunnelementene i sunne relasjoner mellom mennesker er trygghet, tillit og respekt.
Teoretisk kan vi si at vi har to grunnleggende forskjellige relasjoner: den vertikale og den horisontale.
En vertikal relasjon er relasjonen mellom foreldre og barn, eller mellom pedagog og barn/elev/student og mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Eksempler på horisontale relasjoner er forholdet mellom kjærester eller ektefeller,
mellom arbeidskolleger, mellom søsken, mellom venner eller mellom jevnaldrende,
for eksempel i barns egen leikekultur (Selmer-Olsen 1990).
De horisontale og de vertikale relasjonene har svært forskjellige kjennetegn.
Forskjellen mellom dem kan hjelpe oss å sortere i våre refleksjoner rundt praksis.
Noen mennesker mangler erfaring med intime og nære relasjoner på grunn av traumer
eller vanskelige forhold gjennom oppveksten. Dette kan gi dype sår som gir seg utslag
også i voksenlivet.
– Vi utvikles som mennesker i relasjon til andre mennesker. Barnet leser om seg selv
i ansiktet til sin omsorgsperson, og lærer å kjenne seg selv i relasjon til andre.
Skadelige eller mangelfulle relasjoner i barndommen kan på sett og vis bli
toneangivende for barnets selvforståelse, selvfølelse og mellommenneskelig
kompetanse senere i livet.
Det er flere teoretikere som påstår at ett av barnets mest grunnleggende
behov er en trygg og god forbindelse til andre mennesker. Får man ikke dette,
kan det utvikle et slags underliggende livsmønster som styrer måten man tenker,
føler og handler på, og i verste fall sørger det for at vi ikke evner å skape de
mellommenneskelige forholdene vi trenger for å leve et godt liv.
Flokken – Per Fugelli:
Tenk deg, du blir født, her er ingen andre. Ingen mennesker, ingen blomster,
ingen dyr, ingen trær. Du kommer til Jorden. Du er alene.
Tankeeksperiment: Hvem ble du da? En amøbe?
Plutselig oppdager vi at mennesket blir felleskapt. Du er den du er akkurat nå,
formet av en million møter med andre skapninger, først og fremst mennesker.
Ga det mening å lese dette, og hvis ikke, hva synes du vi skal skrive om i kontekst
med temaet relasjoner?
Illustrasjon Tone Berg Canvadesign (2024)
