«Se for deg supermann som står på toppen av en bygning.
Kjenningsmelodien spiller. Kappen blafrer, han løfter foten
og armen, og gjør seg klar til å fly.
Det går en liten stund, før han kjenner at noe galt.
Han returnerer til bygningen, og går alle trappene ned igjen.
Supermann kan ikke lenger fly.
Der har du den følelsen jeg satt igjen med.
Ja, hva gjør man hvis livet ikke blir som man hadde tenkt?
Du må kanskje tenke nytt og gå for plan B.
Det går helt greit det også. Tro meg, jeg vet.»
Haldor er ikke helse utdannet, hans fagkompetanse er mer i retning av lærer yrket.
Han har studert norsk, engelsk, kunst og håndverk og musikk.
4 x 60 studiepoeng.
En påbegynt PPU( Praktisk Pedagogisk Utdanning ) 15 studiepoeng

Angsten stoppet han i innspurten.
Haldor ble litt kasteball i Nav systemet, og gikk på AAP i mange år, før han endelig
ble uføretrygdet.I dag er han 90 % uføretrygdet, og jobber det han kan for å
å bli mindre ufør.
Han gir stor innsats for å få en fast stilling, så han kan redusere uføregraden
og tjene mer penger.

Det finnes usynlige sykdommer, sykdommer i kroppen som du ikke kan se fra utsiden.
Men, det finnes ingen usynlige mennesker.
Dårlig psykisk helse som jeg hadde, gjorde at jeg ofte holdt meg hjemme.
Da kompisene mine i ungdomsårene gikk ut på byen, da holdt jeg meg hjemme.
Det ble for mye lyd, og for mange inntrykk. Og jeg var redd for å ikke klare å slappe av.
Derfor holdt jeg meg hjemme.
Det var ensomt. Min bror hadde flyttet ut, og foreldrene mine var
ofte på hytten i helgene.
Da var det bare meg og tankene mine igjen, alene i huset.
Den ensomheten jeg følte på, gjorde at jeg ikke blomstret som jeg skulle.
Jeg trakk meg innover, og mistet meg selv, litt og litt for hvert år som gikk.
Jeg ble etter hvert en skygge av det jeg kunne ha vært. Og skyggen i meg
tok større og større plass.
Helt til jeg alt for sent i voksen alder, tok oppgjør med tankene mine.
Jeg fikk bearbeidet fortiden min, tankene og følelsene mine, og fikk livet
på skinner igjen. Moralen i det jeg skriver i dag, og som jeg har sagt uendelig
mange ganger før: Snakk med noen, mor eller far, søster eller bror, onkel eller
tante, bestemor eller bestefar.
Ofte kan det å åpne seg opp være skummelt, men i trygge omgivelser med folk
man er trygg på, er det ofte lettere.
Så kan man koble inn psykolog eller andre fagpersoner på et senere tidspunkt,
hvis den type hjelp trengs, for å få få løst opp i utfordringene man har.
Vær alltid snill og forståelsesfull.
Vennlig hilsen Haldor…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du vil kanskje også like...