Da spør vi: hvem skal hjelpe gutter og menn?
Over en lang periode har det vært en voldsom feminisering av hjelpeapparatet. Den delen av hjelpeapparatet som
tar seg av psykososiale utfordringer og problemer har en særlig utfordring med kjønnssensitive yrker. Myndighetene
har i lang tid har vært ganske blinde for denne problematikken. Vi ser at stadig mindre ettervekst av mannlige
psykologer og leger, 75-85 prosent er kvinner. Når vi ser på sosionomer, familievern og barnevern er ulikevekten enda
større, og disse forutsetter vi har et kjønnsbalansert syn på familie-barn problematikk. Det har de ikke,
det kommer tydelig frem, ifølge Anita Skårstad Storhaugs doktorarbeid fra NTNU, som forsker på barnevernets syn på fedre.
Tidsskriftet Sykepleien presenterte i 2018 elleve helsebrødre. 11 av 3000 helsesøstre, det vil si 0,3 prosent.
Hvor er pekefingeren om kjønnsbalanse i den offentlig forvaltning? En av de intervjuede sier: «Jeg tror mange
gutter i alderen 15 til 25 har ting de ikke ønsker å snakke med foreldre eller en kvinnelig helsesøster om.
Gjerne ting knyttet til seksualitet, for eksempel fortelle om en kjønnssykdom de har fått.
Mange jenter velger jo å gå til kvinnelig gynekolog, om de får velge. Gutter trenger også en profesjonell
person de kan snakke åpent med.»
Hvilke myter fins om menns psyke i samfunnet nå det feminiserte behandlingsapparatet
står i veien for dialog?
Det fins en rekke hypoteser uten forskningsmessig belegg omkring menns problemer, ikke minst ved selvmord.
En gjenganger er hypotesen om menns manglende følelsesliv og menns språk som ofte kommer til kort i et
feminisert behandlingsspråk. Her er noen teser som lever i beste velgående, og det finnes knapt forskningsmessig
belegg for noen av dem.
- Menn er ikke like følsomme som kvinner
- Menn er ikke like empatiske som kvinner
- Menn uttrykker ikke følelser som kvinner
- Menns vennskap er ikke like nære som kvinners
- Menn snakker ikke åpent med venner
- Menn som ikke uttrykker følelser blir voldelige
- Menn er mer emosjonelt umodne enn kvinner
- Menn er ikke født med samme omsorgsevne som kvinner
Den amerikanske legen Louann Brizendine som har skrevet boka ”The Male Brain”, sier:
«Menn vet hva samfunnet og kvinner venter av dem. De må være sterke, modige og uavhengige.
De vokser opp med et press om å undertrykke sin smerte og frykt, gjemme sine myke sider og stå støtt når de utfordres.»
Siden hjernen er ytterst plastisk og lærenem kan gutter lett øve seg opp til å bli tause små helter, eller tause store helter.
Og helter skal tåle og yte, ikke be om!
Brizendine har derimot klare forskningsmessige belegg på at menn er like sensitive som kvinner og like empatiske som kvinner.
Vi har den samme hjernen selv om menn raskere tenderer til å kople over til kognitiv empati og problemløsningsmodus i
stedet for å forbli i emosjonell resonans.»
Professor Geoffry Greif har skrevet boka «The Buddy System. Understanding Male Friendship». Han har forsket på menns
vennskap i en årrekke og er klar på at tidlig forskning har målt menns vennskap ut ifra kvinnelige vennskapsstandarder
som har vært satt som gullstandard. Han finner menns vennskap like nære og fortrolige som kvinners, men mer handlende,
mindre ordrike og mer «side ved side» i motsetning til kvinners «ansikt til ansikt».
At menn er mer emosjonelt umodne og dårligere i stand til å forhold seg til egne følelser er en påstand uten hold i virkeligheten.
Greifs erfaring etter 45 år i terapirommet med både kvinner og menn, viser at umodenhet og evne til å tåle egne følelser er problemer
begge kjønn strever med. Kvinner har kanskje lettere for å dele private detaljer om livet sitt, men det er ikke det samme som å
forholde seg til egne følelser, mener Professor Geoffry Greif.»
Mange ting å tenke over før man kan se for seg en universal mal, eller et lokalt hjelpeapparat som ivaretar individer i et
kjønnsbalansert og et ikke femininisert perspektiv. Helseskribent Tone Berg
