Et feminisert hjelpeapparat:

Da spør vi: hvem skal hjelpe gutter og menn?

I en lang periode har det vært en voldsom feminiseringav hjelpeapparatet.
Den delen av hjelpeapparatet som tar seg av psykososiale utfordringer og
problemer har ensærlig utfordring med kjønnssensitive yrker. Myndighetene
har lenge vært temmelig blinde for denne problematikken. Vi ser stadig mindre
ettervekst av mannlige psykologer og leger, 75-85 prosent er kvinner.

Når vi ser på sosionomer, familievern og barnevern er ulikheten enda
større, og vi forutsetter at de har et kjønnsbalansert syn på familie-barn
problematikk. Det har de ikke, kom det tydelig frem,
ifølge Anita Skårstad Storhaugs doktorarbeid ved NTNU,
som forsker på barnevernets syn på fedre.

Sykepleien presenterte i 2018 at Norge har 11 helsebrødre totalt.

Det betyr 11 helsebrødre av 3000 helsesøstre,
det vil si 0,3 prosent. Hvor er pekefingeren om kjønnsbalanse
i den offentlig forvaltning? En av de intervjuede sier: 
«Jeg tror mange gutter i alderen 15 til 25 har ting de ikke ønsker å
snakke med foreldre eller en kvinnelig helsesøster om.
Gjerne ting knyttet til seksualitet, for eksempel fortelle
om en kjønnssykdom de har fått.  Mange jenter velger jo å gå
til kvinnelig gynekolog, om de får velge. Gutter trenger også
en profesjonell person de kan snakke åpent med.»

Det fins en rekke hypoteser uten forskningsmessig belegg omkring
menns problemer, ikke minst ved selvmord.
En gjenganger er hypotesen om menns manglende følelsesliv
og menns språk som ofte kommer til kort i et feminisert behandlingsspråk.
Disse tesene lever i beste velgående, og det finnes knapt forskningsmessig
belegg for noen av dem.

• Menn er ikke like følsomme som kvinner

• Menn er ikke like empatiske som kvinner
• Menn uttrykker ikke følelser som kvinner
• Menns vennskap er ikke like nære som kvinners
• Menn snakker ikke åpent med venner
• Menn som ikke uttrykker følelser blir voldelige
• Menn er mer emosjonelt umodne enn kvinner
• Menn er ikke født med samme omsorgsevne som kvinner

Den amerikanske legen Louann Brizendine som har skrevet boka ”The Male Brain”, sier: 

«Menn vet hva samfunnet og kvinner venter av dem. De må være sterke, modige
og uavhengige. De vokser opp med et press om å undertrykke sin smerte og frykt,
gjemme sine myke sider og stå støtt når de utfordres.»

Siden hjernen er ytterst plastisk og lærenem kan gutter lett øve seg opp
til å bli tause små helter, eller tause store helter. Og helter skal tåle og yte,
ikke be om!

Brizendine har derimot klare forskningsmessige belegg på at menn er like
sensitive som kvinner og like empatiske som kvinner. Vi har den samme hjernen
selv om menn raskere tenderer til å kople over til kognitiv empati og problemløsningsmodus i
stedet for å forbli i emosjonell resonans.»

Professor Geoffry Greif har skrevet boka
«The Buddy System. Understanding Male Friendship». Han har forsket på menns
vennskap i en årrekke og er klar på at tidlig forskning har målt menns vennskap ut
ifra kvinnelige vennskapsstandarder som har vært satt som gullstandard.
Han finner menns vennskap like nære og fortrolige som kvinners, men mer handlende,
mindre ordrike og mer «side ved side» i motsetning til kvinners «ansikt til ansikt».

At menn er mer emosjonelt umodne og dårligere i stand til å forhold seg til egne følelser
er en påstand uten hold i virkeligheten. Greifs erfaring etter 45 år i terapirommet med
både kvinner og menn, viser at umodenhet og evne til å tåle egne følelser er problemer
begge kjønn strever med. Kvinner har kanskje lettere for å dele private detaljer om
livet sitt, men det er ikke det samme som å forholde seg til egne følelser,
mener Professor Geoffry Greif.»

Mange ting å tenke over før man kan se for seg en universal mal, eller et hjelpeapparat som
ivaretar individer i et kjønnsbalansert og ikke femininisert perspektiv. Helseskribent Tone Berg