Vi har alle noe å bidra med og vi har et felles samfunnsansvar. Vi kan ikke
la hver og engasjere oss og forvente mirakler. Vi er alle i samme båt
enten vi aksepterer det eller ikke. Ved å ro i samme retning kommer man
nærmere målet og plutselig handler det likeså mye om reisen til og fra som det å
komme frem. Det er der læringen ligger, i det ukjente, i det som utfordrer, og klarer
vi å navigere inn i det som gjør vondt kommer vi rikere og litt helere ut på andre sida.
«Våg og være» som Helsesista sier. Tørr å leve ut deg, uten krav til
perfeksjonisme og forventninger. Noen ganger gir livet utfordringer
som er omtrent umulige å bære, men det finnes alltid løsninger,
det finnes alltid håp.
Uten håp og viljestyrke kjemper vi en endeløs kamp. Hva med å
senke guarden og gi rom for det som bor i deg? Du skal se det gir
langt større gevinst enn å hele livet måtte bære en maske som
aldri var tiltenkt deg, aldri var din å bære. Skal vi slippe masken
må vi tillate endring, tillate vekst, tillate deg selv og kjenne, kun da
kan vi vokse og heles som mennesker, kun da kan vi leve.
Da trenger vi et samfunn som er rusta for de som sendes ut i det.
Endringen starter også i oss selv, ved å være den endringen du selv
ønsker å se i verden, kan ditt bidrag bli at verden endres til et bedre sted å leve.
Redaksjon: Kathrine Bergsholm er offisielt ny kraft i ekmagasinet, hun blir redaktør og ansvarlig
for sin bakgrunn i eget fagfelt og erfaringskompetanse.
