Cannon introduserte begrepet»Fight or flight» (1915) som instinktivt viser
at det er konstant regulering av stressnivået i kroppen.
Stressregulering skjer automatisk i samspillet mellom det sympatiske og
det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet sørger
for at vi blir aktivert, mens det parasympatiske «slår tilbake» og sørger for
at vi slapper av / roer oss ned. Normalt vil vi gjennom hverdagen veksle
naturlig mellom å føle oss ganske stresset, og i den andre enden føle oss
rolige eller helt avslappet.

Mange forhold kan forstyrre kroppens naturlige reguleringav stress.
Hans Selye forsket på stress, og brukte rotter som forsøksdyr.
Forskning hans var brutal for rottene: i noen eksperimenter utsatte han
rottene for dårlige ting, og studerte hvordan dette påvirket stressnivået
til rottene.
Han definerte stress som en «generell respons på en diffus fare.»
Hvis man forventer stress, eller faktisk blir utsatt for noe
stressende, eller kort tid etter at stresset har skjedd, så vil kroppen
ha dette »generell respons» som vi kaller stress. (et auto-modus)

Hvordan opplever kroppen stress?
Stress innebærer kroppslige endringer. Kroppen via hjernen sender
signaler somgjør at visse hormoner/stoffer utløses i kroppen.
Et av disse stoffene er kortisol, når kortisol utskilles i blodet, vil det fører
til en endring i blodet, som bremser forbrenningen, og gir en hyperfokusert
oppmerksomhet. Dette kan oppleves både positivt og negativt. Det positive med
stressresponsen er at du settes i en «fight-escape» -modus, som gjør deg
«klar». Alle ønsker mindre stress i livet, – det beste vi kan håpe, er midlertidige
pauser nå og da.
Hva vi trygt anbefaler på «blå resept» er selvkjærlighet,
som universal smørning, bare smør et tykt lag, over hele deg.

Tone Berg – Webutvikler, grafisk designer, skribent og
tidligere erfaringskonsulent/ – wordpress, canva, unsplash-II Mer mentale muskler.

Du vil kanskje også like...