Selvkjærlighet

«Når mørket legger seg tungt, blir livet håpløst å leve, før det blir bedre.
Det tar veldig på å stå i stormen over lengre tid. Det føles både tungt og meningsløst.
For å si det med vær, vi trenger færre gråværsdager og flere solskinnsdager for å skape  både mental og fysisk balanse.»

*Tekst er influert av Haldor. Hjelmeseth*
🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️🗣️
🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂🫂
🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️🌧️
🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️🌤️
🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋

«Å bygge et positiv speilbilde er en prosess som må skje i hele kroppen. Du må gi deg selv forståelse, ha tålmodighet, vær vennlig, og snill mot deg selv.»

De fleste vil ha mindre stress i livet, – det vi kan håpe på,  er at det kommer pauser nå og da.
Du har sikkert mye arbeid å gjøre, og liten tid til å stresse ned.  Da er det en ting som er lurt å gjøre,
steng av den nådeløse indre kritiker, som tar altfor stor plass i våre liv.

Vi mennesker  bruker for lite tid på selvkjærlighet, og selvpleie, som ikke er en klisjé,
det er kleint om menneskeheten ikke skiller mellom selvopptatthet og egen ivaretagelse.

Gi deg sjøl komplimenter, støttepasninger, ikke la kritikeren slippe til, som sitter og hånflirer
inn i øret ditt. Hver gang du lykkes, og har en fin dag, la ikke kritikeren prøve å ødelegge det!
Negativitet kan alle øve på å stenge inn i øret?

Alle trenger klapp på skuldra, «obligatorisk «vennlighet til alle, gjerne på resept!
Først og fremst send deg sjøl gode pasninger som lader positiv stemninga  i hodet ditt:

«Det gikk jo bra, ja, nå var du flink, lag en universal fasit, alle bør greie å gi seg sjøl positive «tekstlinjer».
Realisme orientering:
» – vandrer du i mørke, vil du bare finne mørke svar.
«opplever du det meste utfordrende, –  da stenger du faktisk !»

Å føles aleine når «lyset» har gått, og de pårørende blir sugd inn i dette mørke,
er som å kaste bensin på bålet, for manglet støttende blikk.
Når verden ser at du går av egne hengsler og følelser styrer vekk din vanlig rasjonalisme,
der er da du mister beskyttelsen og du kler av rustningen.
Avkledd og naken, tåler du ingenting, men en rustningen skal ikke beskytte mot alt.  
Du vil ikke bli hard og fullstendig ugjennomtrengelig, livet må tåle både gode og onde dager.
En «rustning» som gir realsitisk beskyttelse, et skjold som lar deg karre deg opp når du ramler.
Bli sterkere av motgang og selvmedlidende.

Alle fortjener omsorg og kjærlighet, og et verdig
liv her på på jorda. Husk å være glad i deg selv,
for meg stå ble det umulig å se egenverdi
og mening for meg her. Noen klarte å ta det fra meg.

Vi håper det ikke skjer med deg, kjære leser, for det er alltid håp, det kommer alltid lys i den
andre enden av tunnellen!

Et mantra skal være en selvfølge; å ta vare på seg selv, og prioriteres først!