De fleste mennesker kjenner en viss dragning mot det våte element, siden barnsben.
Kontakten med vann, om så bare i en liten stamp, hoppe
i sølepytter, eller
magesuget når du stupte ut i havet, fra et bratt svaberg.
Våte minner som er godt å
henter frem, å mimre på. Å snorkle på ei gresk øy, er heller ikke ufarlig, man må
unngå å tråkke på de sorte kråkebollene, hvis ikke, kan ferien ende i et sykehusopphold.

Å hylle havet kan gjøres av alle ved å ha nok forståelse og verne adferd, samt senke forbruk og
forsøpling.

Havet puster inn CO2

Havets evne til å ta opp CO2 har gjort at mange har fått et håp om at havet skal bli redningen ut av den
økende globale oppvarmingen. Havet har evne til å ta opp mye mer CO2 enn det gjør i dag, men denne evnen
avtar hvis havet blir varmere.

Havet bør derfor ikke bli for varmt, for da brytes plantene i havet ned, og deres viktige
bidrag til å skape oksygen.

Havet gir, og havet får

For få år siden var det helt vanlig å sende urensa kloakk rett ut i havet. I dag høres dette helt utrolig ut,
men situasjonen er kanskje ikke blitt så mye bedre nå likevel. Det kastes 9–14 millioner tonn plast ut i
havet hvert år. Dette tilsvarer at søppelbilen tømmer et lass med plast på stranda hvert minutt,
hver dag i et helt år!


Det er en ganske eksotisk opplevelse å gå ned i det vannflaten, med dykkemaske og snorkler.
Å dykke ned og oppdage en havbunnen og under vannflaten, se fisker og koraller i alle regnbuens farger.
Men verdenssamfunnet må få bedre kompetanse og tømmekultur, havet blir i altforstor grad brukt som ei «søppelbøtte»..

I Norden starter barn å svømme rundt 5 års alderen, og det 
er lett å minnes følelsen av å ligge på varme svaberg, mens sola tørker kroppen, og vinden kiler i håret.
En utrolig behagelig følelse å motta naturens kjærtegn.

 

Teknisk og fysisk volumet:
:
– Havets gjennomsnittsdybde er på 3,8 kilometer, 71 prosent
av jordens overflate er hav. Arealet av jordens overflate, ganget
med 0,71 ganget med 3,8 kilometer, er jordas hav-volum.

Som tenåring på Kråkerøy, var det kort vei,
samme hvilken vei man sykla, så møtte man havet ganske fort. 
Sommeren 81, da grunnskolen var over, var jeg og min vennine Merete
på stranda hver dag. Det var første gang, fikk jeg lov å dra på ferie med ei venninne, 
vi var begge 16 år, da vi sykla vi til Sverige for å ligge i telt på skjærgårdsperlen Smøgen.

Med 3 girs sykler, og et gammelt militært knappetelt, trampet to lykkelige
jenter avgårde på sin første langtur, ca 10 mil unna Kråkerøy.
Vi våkna hver morgen med teltet over oss, vi var ikke særlig
god på barduner og eller teltplugger. Men det var tross alt vår første
voksne ferie, og friheten vi fikk, var noe jeg hadde lengtet
sterk etter. Smøgen er en idyllisk bukt, med masse boder som
var åpen natta lang, og diskoteker med datidens «tekno».

På brygga lå flotte seilskuter og store og små båter,
og noen hadde råd til enorme Yachter, i den svenske skjærgård, mellom Strømstad og Gøteborg. 
Vi hadde kommet til et slags » ungoms mekka» under 10 mil fra den norske grensa, kjent for et heftig
ungdomsliv, om sommeren. Min første sommerferie  på egenhånd ut av Norge, var ute i skjærgården og
vi lå i vannet ca
50% av oppholdet, som delfiner på to bein, på land få å bli tørre, til neste bad»

Å bo på ei øy med en vakkert skjærgård, med
fine sund og havner, brygger og båter, en idyll og en vakker ramme.
På Hvaler feiret vi midtsommeraften, jentene i hvite kjoler og blomster i håret,
og lukta av båltenning kunne sees fra mange holmer. 
En svensk kultur som trolig har opphav omkring øya Koster.


«En hobby som koster veldig lite er å samle på glatte, fine steiner, helt finslipa, av bølger og havbunnen.
De som er flate, kastes så rett som mulig ut over vannflata, så de spretter,
og lager fine ringer i vannet.

Nede på brygga, lå vi som små barn, og fiska krabber i timevis.
Var man heldig, så fikk vi lov til å ha de i ei bøtte…. men vi tok aldri
de små krabbene med hjem, før vi gikk hjem, slapp de ut av bøtta, så kunne de krabbe* hjem*…
Jeg lærte å stå på vannski før jeg var ti, og det å mestre
bølgene, og kjøre vannski på kryss og tvers, bak båten, er blitt ´herrlig mestrings følelse….

Takknemlig for alle våte, friske, salte minner, lagret på minnebrikken.


«Forstå havet i et globalt perspektiv?»
Hvis mennesker klarer å sette seg inne i havets enorme verdi? At alt henger sammen,
i en natur symfoni, det overveldende helhetlig samspillet som foregår under vannflaten.
Hvordan vi mennesker opptrer, får meg stadig i tvil,
for vi er så overfladiske vesner, som lever i egne bobler, svært opptatt med egne liv.
Havet fortjener at mennesker er ansvarlige og er nysgjerrige på hvordan livet fungere i havet,
med større respekt for alt levende liv omkring oss. Dykk ned under overflaten, se på alt som lever og
og vokser på havbunnen.

Forbruket vårt henger tett sammen med en
over produksjon, våre materialer forurenser kloden. Skal vi finne den værste syndebukker,
er mennesket jorden og havest ødelegger nr 1.»

-Det haster, vi mennesker må forstå det store bildet,
havets samspill er sårbart og avhengig av at mennesker slutter å forurense det.

Havet dekker 71 % av jorda, som bør forplikte menneskers kunnskap om det våte element med. 
– Plantene i havet produserer halvparten av oksygenet på jorda, som betyr at havet er essensielt, for hvert et åndedrett vi tar…..

Regnestykket viser på kalkulatoren at det  blir 1 376 152 782 kubikkilometer, når vi beregner at jorda som ei kule.
Grovt regnet er havets volum 1 376 millioner kubikkilometer. 1,38 milliarder kubikkilometer, det er temmelig mye.

– En enhet vi kan forstå bedre: 1,4 milliarder tonn. Da er vekten av sjøvann inn beregnet.

Mennesker elsker havet, som gir et yrende levemangfold, og har konkret overlevelse
funksjon, havet bidrar til vårt daglige åndedrag?
At vi får puste inn oksygen, er livsgivende og vitalt viktig enn et forfriskene bad i havet. Havet har mange
fler oppgaver enn å fylle fiskedisken
full av godterier. Menneskeliv på jorda eksistere ikke uten havet,det vet vi, klarer vi mennesker
 å forstå samspillet, eller tar vi planeten og havet for gitt?

Havet er verdens største leveområde, og hjem til et eventyrlig skattkammer av forskjellige arter.

ET VIKTIG MATFAT

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du vil kanskje også like...