railroad-tracks1-copy

_SELVMORDSTALL

Selvmordstallene har ikke gått ned de siste 20 åra, til tross for handlingsplaner, og økt kompetanse. Forskning forteller oss at selvmord skjer i hele samfunnet, og en prosentandel har adresse i psykiatrien. Samfunnsmessige og de sosiale forhold er hovedårsak til at raten ikke går ned.

I Norge åpnet et nasjonalt program for forebygging av selvmord i 1993, og ble nummer to i verden etter Finland. Den første handlingsplanen mot selvmord kom to år senere.
I 2008 kom retningslinjene til forebygging av selvmord i psykisk helsevern, og i 2014 kom handlingsplanen mot selvmord og selvskading. 2020 kom nullvisjonsplanen.

Enstemmig vedtak fra 2018 ber regjeringen legge fram handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. 10.09 2019 holdt Leve et foredrag i Statens Hus, ved Prof. Heidi Hjelmeland.
Hun beskrev ulike kulturelle kontekster innen sin forskning, om uheldige sammenkoblinger med biokjemi (psykiske lid.) som forsatt holder liv i «mytene» til selvmordsadferden.
LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, som ble etablert i 1999, frivillig organisasjon med hovedformål å sikre sorgstøtte til etterlatte ved selvmord. 


LEVE og Unge LEVE deltar i regjeringens arbeid om ny nasjonal handlingsplan for selvmordsforebygging i Norge. Selvmord må anerkjennes og prioriteres som et stort samfunns- og folkehelseproblem.

Selv med ulike tiltak er selvmordsraten allikevel stort sett uendret i Norge fra 1998 til 2018.
I samme periode har en betydelig nedgang skjedd i Danmark, mens utviklingen i Norge og Sverige har vært ganske lik. Vi har altså i 20 år hatt målrettede programmer for å redusere selvmordsratene – tilsynelatende uten særlig nytte.

Manglende evaluering

Øivind Ekeberg var ansvarlig for å utarbeide det nasjonale programmet i 1993. Handlingsplanen fra 1995, foreslo at tiltak skulle reduseres eller kuttes.
For eksempel ble det anbefalt regionale selvmordsforebyggende ressurssentre i universitetsbyene med seks til ni ansatte. I REALITETEN ble det opprettet halvannen stilling på hvert sted.

Dersom handlingsplaner skal være nyttige, må det være strukturert oppfølging og evaluering av tiltakene, og internasjonale fagpersoner må delta. Den siste handlingsplan fra 2014, tar ikke utgangspunkt i tidligere planer med evaluering av hva man burde gjøre mer eller mindre av.

Kritikk
Flere har kritisert de selvmordsforebyggende tiltakene, og det ensidige fokuset på biomedisinsk kunnskapssyn med særlig vekt på depresjon. Kritikerne mener det er et tynt kunnskapsgrunnlag at minst 90 % av selvmordene, har en underliggende psykisk lidelse.
Synspunktet er diskutabelt. Vanlige lidelser ved selvmordsatferd er affektive lidelser, personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer.
Mange har også mer situasjonsbetingede tilstander, slik som akutt belastningslidelse, som varer noen dager, eller tilpasningsforstyrrelse, som vanligvis går over i løpet av seks måneder.

Det ble en mangedobling i forskrivningen av antidepressive legemidler i Norden ble i årene 1995–2005. Det førte ikke til noen nedgang i selvmordsraten.

«Vi etterlyser mer oppmerksomhet mot kontekstuelle forhold. Miljø og forhold er avgjørende, og kan utløse en akutt belastningslidelse, tilpasningsforstyrrelse eller andre reaktive tilstander.
De som ivaretar mennesker etter selvmordsforsøk, skal ha oppmerksomhet mot kognitive, psykodynamiske, familiære, relasjonelle og sosiale problemer. Mindre grad av fokusering på biomedisinske og medikamentelle forhold, selv om det ofte er en integrert del av oppfølgingen.
«

Skifte spor del 2

Tags: No tags

One Response

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *