Et skjørt og vanskelig punkt i samfunnet,
som ofte forsvinner under radaren, og blir
borte i ei blindsone. Systemet evner ikke å
fange opp viktig informasjon.
«Alkoholproblemer i Norge er langt mer vanlig enn vi tror.
Rundt 10 % av den norske befolkningen regnes å ha et alkoholproblem.
Flere og flere unge mennesker får alkoholproblemer i Norge,
til tross for at det sosiale drikkemønsteret ikke har endret seg mye fra før i tiden.«
Det har vært stort fokus på blindsoner i offentlige forvaltning,
vi har hatt et kritisk blikk på rusreformen, som viser svakheter og skyggefelt.
Blindsonen avdekker at reformen ikke følger opp alle rusfelt.
I trygdeskandalen fastslo granskingsutvalget at sentrale aktører manglet
«kritisk tenkning, god organisering, og opptreden, i samsvar med det ansvar
de ulike organer har»
Bilisten, vet hvor viktig det er å sjekke blindsonen, men glemmer det ofte altfor ofte.
80 % av de som dør av trafikal blindsone er fotgjengere.
Fart, metall og stål møter menneske av kjøtt og blod..
Noe lignende, som er like farlig, ble oppdaget i en blindsone, når vi arbeidet
med rusreformen.
Blindsona blir åpenbar* når vi snakker om sårbare grupper, som alkoholmisbrukeren.
Øl, vin og brennevin, fludiumet som fører til alkoholisme, nevnes ikke med et ord
i rusreformen.
I blindsona befinner finnes de pårørende, mennesker med svært slitsomme liv,
med store vansker med å kontakte hjelpeapparatet. Mye handler om skam,
at noen du er glad i, ikke har kontroll med legale rusmidler. Utfordringene er
i tillegg svært stigmatisert i samfunnet. I Norge rammes mange familier av alkohol,
som skaper store bekymringer og belastninger som pårørende helst skjuler.
Blindsoner hindrer vital informasjon frem
Det fins mange ulike definisjoner av blindsoner. I medisinsk forstand betegners
blindsona område i øyets netthinne som mangler fotoreseptorer («den blinde flekk»).
I trafikken er blindsonen et område som ikke kan sees fra førersetet,
selv ikke med hjelp av sidespeil («dødvinkel»). I overført betydning brukes
blindsoner som uttrykk når en organisasjons ikke evner å
oppdage og tolke relevant informasjon, som organisasjonen vitalt mangler.
Brukerstemmen, det mest innovative verktøy psykiatrien har fått,
har et stort hjelpe potensialet, fungerer godt i enkelte landsdeler,
mens andres steder skyggelegges den, og får minimal kraft.
Samfunnet har ikke råd til å skussle bort flere verktøy, verdier vi kan høste
går tapt, fordi vi er ikke våkne nok.
Erfaringskompetanse kan melder inn reelle opplevelser,
om det som virker og det som ikke fungerer. På alle nivå, i system og på brukernivå.
Erfaringsformidling skal ha nasjonale føringer, og erfaringskompetanse er under utarbeidelse,
for å sikre at det blir samme tilbud i hele landet. Noen byer kan ikke vise til god struktur.
Det siste årets analyse av rusrefomen, viser at det produseres nok veiledere,
det er gjort nok komité-arbeid for utforme nye handlingsplaner.
Rusfeltet har alltid hatt knapp tilførsel med penger, da er det svært uøkonomisk,
å bruke pengene på ren planlegging.
Brukerstemmen skal høres der ting avgjøres, eller kan dee stryke posten om brukerinvolvering.
Nok en blindsone, hvis systemet eller ledelsen *glemmer* å høre på brukerrådet. .
På Sellanraa, i Februar i år, hørte jeg nylig at flere erfaringsformidlere si,
at Trøndelag er et uland,sammenlignet med andre byer, på feltet rus
og psykiatri.
Helseforumet i Rødt hadde samlet bruker og deler av fagmiljøet til paneldebatt.
På 20 år har 3.000 døgnplasser forsvunnet i Noge, uten tilsvarende oppjustering
i poliklinisk enhet i kommunene.
Ventetid i spesialisthelsetjenesten øker sterkt, 1 av 4 blir avvist før de engang er utredet.
Fra innlederpanelet kom det tydelig frem, at på direktørnivået i Trøndlag,
høres ikke brukerstemmen særlig godt.
