9 desember er Gunnar Nervik Berg fødselsdag, i 2019 skulle du blitt 52 år.
En vannvittig morsom, talentfull musiker, superonkel, og kjær svoger.
Du ble nr 2 i min flokk som ikke orket mer, min bror gav opp livet i 1991, det er mye for en familie, å ha i bagasjen.

Julene og høytider har vært ille, vi er begge fra små familier,
og siden vi har mista en bror hver, har jula vært et sted hvor alle plastrene ble revet av såret.
9 desember, din bursdag er dagen hvor vi stopper opp og feirer deg.


Vi har en ny tradisjon, hvor vi drar til kirkegården, tenner lys blandet med en
ettertanke rundt de som dro, før jula kan starte. De tomme stolene rundt middagsbordet, har begynt å fase seg ut, vi tar julens fokus tilbake til de levende.

Jeg har snakka med mange, høytider er værst, om man har store familiære tap. Jeg tror at som samfunn bør vi respektere andres “sorg”, all bør få gjøre det på sin måte. Det er viktig at vi forstår at jula forsterker dette for mange.

Sorg oppleves veldig individuelt, kommer og går i bølger, fremtrer forskjellig i ulike faser av livet.
Det har aldri vært noen selvfølge med en inkluderende og fungerende storfamilie, så tap av en bror blir ekstra stort, når en står i en liten søskenflokken.
Det er godt å bidra videre i Leve, Landsforening for etterlatte i selvmord, i styre i Trøndelag, i aktive prosjekt. Det hjelper med åpenhet, å snakke om sorgen midt i tapet, og kunnskapen vi får i Leve, styrker og gir felleskap rundt det brutale temaet, som selvmord er.

Dette oppsummerer 2019

  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *