Musikk er medisin

Som medisin er ikke musikk uten bivirkninger – man kan bli
avhengig og i verste fall døv. – Men, sjanser i livet skal man ta.

Tidlig forstod jeg at musikk var noe jeg M Å T T E ha,
den trøster, gir ro, og skaper energi når du trenger det. I mørke timer kan musikken være det som holde livet i sine hender.

Musikk er individuelle opplevelser, og musikk har helbredende kraft for mange.

Musikk stimulerer sinnet så positivt, at i visse tilfeller kan musikk kurere depresjon. Dette kasuset heter Keith Moon – den beryktede, hyperaktive trommeslageren i The Who. Han med det mildt sagt svingende humør. Det kunne gå en tid mellom hver gang Moon følte seg nedfor, men var han først nede for telling, var det så alvorlig at han låste seg inne i et rom for å være alene. Der kurerte han seg selv ved å spille plater med The Beach Boys til humøret kom tilbake. Opprivende tap av mennesker som begår selvmord, sender sorgen ned til et bunnnivå. Musikk har med terapeutisk evner, hindret meg flere ganger, i å gå fullstendig i svart. I sånne tider har musikkens krefter tatt styringa. Når sinnet er fullt, kommer musikk til som en reddende unnsetning for mange.

“Siden 1991 har familien mistet to brødre til selvmord, Gunnar, musikeren med bred instrumentell begavelse, Knut Dagfinn, kreativ butikkeier innen mote. To menn, som var spesielt og lidenskapelig opptatt av musikk. De påvirket vår rettning og plattform av musikkforståelse. Min bror forlot oss i 91, da var det dypt skam knyttet til selvmord. I vår felles oppvekst, var musikken, et “plaster” som døyvet familiens dysfunksjonalitet. Etter 5 år, kunne jeg si høyt at den verste sorgen var over, det var ingen åpenhet, skammen førte til at sorgen bestod mest av å kunne tilgi seg selv. Når stiften treffer vinylen, og musikken strømmet ut, da finner man et gjemmested, der det senker seg litt fred.”

Jeg bruker ofte «Moon-metoden», spesielt i vinterhalvåret, og anbefale det varmt. Det er ikke avgjørende at man feks bruker Beach Boys (selv om jeg mener at Bryan Ferry eller rolig King Crimson, også kan fungere som musikk-terapi. Det som er viktig, er at man griper til den musikken man har lyst til å høre på. Med andre ord; musikk plukket ut med hjertet, ikke nødvendigvis av fornuften. Slik går du frem: Plukk frem platen og sett den på, len deg godt tilbake, åpne ørene, lukk øyene, steng ute alt som måtte foregå rundt deg, og la musikken “vandre inn i deg.”
Erfaring viser at det aldri tar mer enn fem minutter før humøret begynner å stige igjen. Skulle man få tilbakefall, er det bare å gjenta behandlingen etter behov.

La oss ikke bli opphengt i et begrep som kvalitet. Det er musikk for enhver anledning, og det finnes god musikk innenfor alle genre. Det som er uforståelig eller dårlig for noen, kan være fantastisk for andre. Derfor flirer jeg ikke av folk som finner glede i det som forståsegpåere karakteriserer som dårlig musikk. Noe av det verste som finnes er bedrevitere som forteller deg at musikken du liker ikke er verdt å høre på. La det være helt klart: All musikk som du liker og som gir deg noe er verdt å høre på. Jeg kjenner nok «umusikalske» mennesker som har fått sine liv beriket ved å høre en lastebilsjåfør fra Drangedal synge, til at jeg med trygghet kan slå fast at også platene (eller rettere sagt kassettene) til Sputnik har stor verdi.

Tørk gliset ditt, du som leser, om du syns påstanden er for drøy. Sputnik er like viktig for noen som Radio Head er for andre. Grunnen er at disse artistene – uansett hvor forskjellige de er – formidler det samme budskapet; glede. Brian Wilson har sin egen forklaring på hvorfor musikk i seg selv har en legende kraft, og hvorfor det er så viktig å lytte til musikk. Han sier «Den beste musikken er den som gir deg følelsen av å være elsket. Musikk som hjelper og helbreder.» Forklaringen er fornuftig, det syntes Keith Moon også.