Det trengs en politisk debatt om behovet for å finne løsninger slik at pårørende og
nettverket kan involveres mer. For brukere er systemet økende byrokratisk og vanskelig å få oversikt i.
Vi har en taushetserklæring, som beskytter, men samtidig hindrer samhandling. Hjelpere i systemet opplever at taushetsplikten hindrer informasjonsflyt, — informasjon er ukommunisert i ansvarsgrupper til eksempel. «Var det sånn taushetspliken skulle fungere? Jeg har møtt mange som fortviler over at taushetspliktens hindrer hjelp frem. Både behandlere og brukere opplever dette.
«Hvorfor strever mange med å finne riktig hjelp?» Hvor har sosionomen havnet, brukerens «helse» advokat?
Det trengs grunnleggende opprydding for å optimalisere et forsvarlig helsefaglig kompetansetilbud.
Sosionom faget tilbake til sine opprinnelige oppgaver.
I dagens helsevesen ligner sosionomen mer på en sykepleier eller vernepleier i behandlende team. En innsnevret bistand for brukeren til informasjon om sosiale rettigheter. Entydelig blå og usosial politikk har annkommet Nav stasjon.
«Få opp dampen, toget med forsvarlig helsepolitikk er i ferd med å parkere helt.
Stigmaet mot brukerne er større i helseTrondheim.
«Mange oppgaver igjenstår, når det gjelder holdninger og verdig hjelp til pasienter i psykiatri/rus.
I perioder har enkelte lavere funksjonsnivå, og da bør samfunnets oppgave være å styrke dem gjennom en behandlingsform som øker selvstendigheten ?»
Psykisk uhelse betyr også at det finnes varierende funksjonsnivå, men et utgangspunkt bør være et mentalt recovery perspektiv. HÅ P. Psykiatrien har historisk sett fjernet mye håp fra brukerne.
«Hvem er helt 100% frisk/normal? Et spørsmål jeg stadig oftere stiller?
Fortsatt registreres nedvurdering av psykiatriske pasienters muligheter, og oppnå fullstending recovery/tilfrisknings håp. Vi må bygge en felles plattform reform hvor det er pålagt å gi optimistisk omsorg i psykiatrien. UANNSETT.
De som har vært lenge psyke, gir mest bekymring, og er ofte grunnleggende utslitt, pga ensomhet eller fraværende nettverk.
Mange har hverken familie eller venner, det eneste nettverket dehar er helsevesenet.
Jeg så en stor ensomheten så hos enkelte brukere her i Trondheim, var helt hjerteskjærende. Noen brukerne trenger å bygge nettverk, som del av behandlingen. Å få nye relasjoner i samfunnet, er livsviktige reisverk for mange for et fungerende liv.
Behandlingsplanen må vektlegge å bygge nettverk rundt individene. Det er tøffe tak i til friskningsfasen, ting går både fremover og bakover og de involverte føler seg også tappet for krefter. Derfor er det viktig å bygge hjelpemannskap til hver enkelt, og DA mener jeg erfaringsmedarbeideren kan være et verdifult bidrag. Pasient- og pårørendes rettigheter kan ivaretaes bedre, både juridisk og i henhold menneskerettighetene. Et godt sosialt nettverk er en viktig del av god psykisk helse, en brikke behandlerne ikke må overse i hjelpebegrepet sitt.
Det trengs en nye reform som sikrer et verdig helsevesenet for denne pasientgruppen.
Politikere og beslutningstagere i kommunene, må samles for å utforme en rettning, slik at psykisk helse får et mer forsvarlig innhold. En god IP, (individuell plan) og en taushetserklæring som håndterer pasients informasjon trygt og effektivt. En tjeneste som inkludere og stimulerer et pårørende nettverk som styrker brukeren.
Hvilken status, eller hvor mye penger du har, skal ikke avgjøre hvordan din psykiske tilfriskning og helse blir ivaretatt. Dessverre eksisterer et klasseskille i norsk helsevesen, hvor rus, psykiatri og uføre av ulik grunn, får dårligere oppfølging. Det utløser en elendig spiral av urettferdighet som
ikke gagner dem det gjelder eller samfunnet.
Målet er en nullvisjon, for at stigmaet hos enkelte pasient grupper skal bort.
Det er dypt krenkende når en ukontrollert, uforutsigbar, amerikansk president kobler alvorlig psykisk syke, til masse skytingene i USA.
Vi må ha et åpent samfunn, alltid preventivt middel, og det bør lyttes til hvilken erfaringer folk har med å få hjelp i systemet. Her finnes mye grovt og skjevt som bør avdekkes.
Brukerstyrte plasser hvor pasientene avgjør når og hvor lenge de er innlagt, har gitt gode tall på slik effekt. Det resulterer i færre og kortere innleggelser. Det bidrar til økt selvstendighet, hvilket også er kostnadseffektivt. Ikke minst er det helsefremmende, fordi det øker verdigheten hos mange.
Denne artikkelen er skrevet av en bruker og pårørende, som ikke har vektlagt, medmenneskene og heltene som jobber i Trondheims helsevesen. Artikkelen ble publisert i en periode hvor det kjentes nødvendig å motsi den amerikanske presidenten, som hevdet at masseskytingen ble gjort av psykisk syke mennesker. En avskyelig, kunnskapsløs kobling av statsleder som vekker avsky omtrent over hele jorden.
