– Sikre en mer systematisk implementering av
erfaringskompetanse på psykisk helse og rusfeltet.
I 2013 startet jeg i en jobb på et psykisk ambulant rehabiliterende team, – som var et oppsøkende tilbud
for mennesker med alvorlige diagnostiserte psykiske lidelser, – altså psykoselidelser
eller bipolar lidelse. Tilbudet gjelder for dem som det øvrige hjelpeapparat ikke har vært
tilstrekkelig nok.
Min stilling het erfaringskonsulent, med bakgrunn i tidligere erfaringer og innleggelser,
diagnose, samt pårørende i egen familie med rusmisbruk og psykiske uhelse.
«Som erfaringskonsulent møtte jeg ulike utfordringer relatert til rollen, som
dengang var uklar både i fagfelt og blant EK-kolleger.
Min stilling var knyttet til tre ledd med arbeidsgivere, på teamet var jeg innleid av KBT
(kompetansesenter for brukererfaring og tjeneste utvikling) og Trondheim kommune.
I begynnelsen mottok jeg svært lite konkret kompetansepåfyll fra kompetansesenteret,
jeg savnet teorinøkler som kunne gitt ferdigheter til å utviklet rollen. Lovnad og motivasjon
om dette var en unik mulighet til å skape en ny rolle i psykiatrien. Dette «løfte» ga meg motivasjon.
Adressa publiserte en dobbelsidig artikkel, og vi ble «vist frem» på ulike helsekonferanser.
Oppdraget var en stund veldig virkelig.
Først var jeg utålmodig med å skape arbeidsinnhold, både relatert til å hjelpe brukerne,
men også for å føle meg nyttig på behandlingsteamet. Eget forvetningspress, og sammenligning
med de rutinerte helsefag kollegene gav meg stress. Flere erfaringskonsulenter jeg har møtt,
har kjent på et ansvar om at de skulle skape en «recovery-kultur» der de jobbet.
På det ambulante og oppsøkende helseteamet, var praksisen sånn at pasientene ikke
trengte å komme på et kontor, teamet lagde avtaler som foregikk på hjemme besøk,
eller et annet sted pasienten fikk velge. Målet var å bidra til pasientene fikk det bedre,
å få tilbake en større kontroll over eget liv. Med fleksible rammer for hva slags hjelp teamet tilbyr,
kunne det være å få orden på økonomi, få følge til tannlege, mens andre ønsket hjelp
med å skape innhold i livet.
Tillit sammen med håp, er nøkkelen
Det har alltid vært et ønske i meg for å hjelpe, og brukerne på Part hadde
ulike behov, og ikke alle ønsket å få en relasjon, så jeg lagde forskjellig «hjelpeuttrykk.»
Noen ville bli kjørt rundt, ha egen sjåfør, mens andre brukere hadde sosiale behov,
og ble glad for å ha en å prate og bli bedre kjent med.
Noen brukere opplevde jeg at ble mer selvstendige, fra å ha mange utfordringer, være tungt medisinert,
og med hemmende vrangforestillinger som ga lite «radius» i livet.
Teamet ble nok overrasket over hvordan noen samarbeid utviklet seg,
etterhvert. Samtidig må jeg si at kollegene på teamet imponerte meg, de hadde satt opp en god
timeplan med gruppe-trening to dager ukentlig. De hadde mange flere brukerer å følge opp enn meg,
og klokka har aldri nok timer på et ambulant team. Jeg kjente på en tillit fra dem som kolleger, og at
tilliten gjaldt tilbake til dem.
Jeg ønsket å ha en motiverende fremgangsmåte, optismistisk men samtidig respektfull.
Brukeren med vrangforestillingene lot «forestillingene» få mindre plass, da vi fant på ting å gjøre,
etterhvert som vi ble kjent. De ble aldri helt borte, men vi fylte inn tankene med positive opplevelser.
Det var stor stas da vi bestilte time til frisør, det var åpenbart ikke gjort på mange år.
Videre i hverdagen begynte vi å lage mat og planla at brukerens skulle få besøk.
Det lignet mer og mer et vanlig hverdagsliv, hvor brukeren kom ut av en svært fastlåst adferd.
Etter et halvår fikk jeg lov til å vaske kjøkkenet ned, og kjøpte stadig mere mat og mindre øl.
Praktiske råd
Store endringer møter ofte motstand, som når erfaringskompetanse skal integreres i tjenestetilbudet,
innebærer det store endringer både i roller, perspektiver og verdier. Her har forskningslitteratur beskrevet
noen grep som kan bidra til å fremme implementeringen.
Man bør:
- jobbe målrettet og systematisk med å skape en kultur som er recovery-støttende og samskapende, og som
gir plass til en refleksiv praksis. - se på erfaringskonsulentene som en del av virksomheten, men samtidig vektlegge særegenheten med rollen.
- tilby veiledning og opplæring som har fokus både på å bedre ferdigheter og fremme refleksjon- for eksempel «jobbskygging»
- tydeliggjøre rollen som erfaringskonsulent og gi den nødvendig status.
- sørge for at erfaringskonsulenten har nødvendig kunnskap om taushetsplikt, etablere rutiner for informasjonsutveksling med
øvrige ansatte, og ha systemer for dokumentasjon av eget arbeid. - ledelsekultur som bidrar til tillit mellom erfaringskonsulenter og øvrige ansatte, hvor det er gjort nødvendige forventningsavklaringer,
og hvor alle kan trekke inn erfaringskonsulenter ved behov - Ha gode rutiner for å forebygge og fange opp stress, og rutiner for hvordan man skal håndtere arbeidsrelaterte belastninger,
egen helse og selvivaretakelse - sikre at erfaringskonsulenten har kontakt med et nettverk med andre erfaringskonsulenter.»
Hva er tillit?
Tillit er en positiv forventning om at andre vil innfri det som er avtalt.
Tillit bygges opp gjennom gjentatt kontakt og gjennom erfaringer som oppleves som gode av begge parter.
Gjennom en god tone, levering etter avtale vil det bygges, nærmest av seg selv, en usynlig kontrakt mellom partene.
Hvordan bygger man tillit?
Tillit er et av få ord som skrives på samme måte for- og baklengs, og må tolkes slik at tillit må gå begge veier,
for at den skal fungere. Partene må ønske samme mål og være villig til å gi det som er avtalt, både faglig
og menneskelig. Akkurat som en bruker innen psykisk helse og rus trenger tillit til sine hjelpere,
måtte jeg ha tillit fra mine arbeidsgivere.
«Som i alt annet implementeringsarbeid, er det viktig å ha en bred innsats for å lykkes. Et mangfold av aktiviteter og
delprosesser må jobbe sammen mot et felles mål. Implementering må understøttes av tydelige politiske føringer,
påvirkningen må skje både fra enkeltpersoner og organisasjoner. Tjenestene må legge til rette for og være klare,
til å ta imot endringen som erfaringskonsulent rollen gir. Alle involverte må få tilstrekkelig opplæring og samme
tro på å lykkes.
– Kilde: Napha og Helsedirektoratet.»
#klassekamp i helsevesenet
#implementeringsarbeid for å fremme nye holdninger i psykiatrien.
#ansett erfaringsmedarbeider i faste stillinger, ikke tilby en jungel av arbeidsgivere.
