-ET menneske kan leve 40 dager uten mat,
4 dager uten drikke, 4 minutter uten oksygen,
men ikke et eneste sekund uten håp.
Veien fra pasient til erfaringskonsulent – foto Hallgeir Vågenes VG.
Da jeg var innlagt på psykiatrisk institusjon
første gangen, trodde jeg ikke at jeg ville
komme utav det.«Når jeg først var blitt psykisk syk,
så kom jeg alltid til å være det.»Jeg spurte en av de første pleierne jeg møtte
som sa: «Tja, dette er det mange som må slite
med livet ut.» Det trykte meg ned.
Jeg hadde trengt litt håp. Hun tok fra meg det
lille håpet jeg hadde.
Jeg fikk i midlertid god hjelp av andre som jobbet
der, men aller mest av andre pasienter. Det spiret en
tanke og ønske om å jobbe i psykiatrien. Tenkte at
det kunne ikke gå siden, jeg hadde vært innlagt og
hadde vært veldig syk selv.
Etter tre perioder med innleggelser leste jeg en dag
i gatemagasinet Megafon om MB programmet
(Medarbeider med brukererfaring).
Her stod det at nettopp den som hadde
erfaring med psykisk sykdom og
innleggelser kunne søke på dette studiet og
lære å bruke sine erfaringer til å hjelpe andre og gi håp.
Dette traff meg veldig, og jeg søkte. Programmet drives av
NAV og ALF (senter for arbeidslivsforberedelser).
Jeg kom inn og det ble et av de mest lærerike år av mitt liv.
Jeg lærte mye om meg selv og om psykiske lidelser, om det å
være en god hjelper og mye mer.
Vi fikk også lære om forskjellen på privat og personlig.
Hva deler man og hva deler man ikke. Her hørte jeg for
første gang som jeg kan huske begrepet brukermedvirkning
og erfaringskonsulent. Jeg fikk praksis på
Kronstad DPS og ble tilbudt fast jobb der videre.
