Det viktigste for et menneske er å kjenne at man har en plass og at man
hører til noe. Tilhørighet handler derfor mye om å være en del av et fellesskap
og et samfunn.
Fordi det handler om å gi hverandre håp. Det vil være vanskelig hvis man er kjapp til
å dømme noen med en gang, alle personer fortjener hvertfall en sjanse til. Når vi kjenner
på tilhørighet, kjenner vi på noe stort og noe bra, og har en verdi og føler seg viktig for noen.
Det er viktig å finne tilhørighet i seg selv også:
Om jeg er misfornøyd med meg selv, hvordan kan jeg da hjelpe andre som sliter?
For uten at man har funnet ro i seg selv og funnet tilhørighet til seg selv, kan vi ikke
hjelpe andre. Derfor er det viktig å jobbe med å legge fortida bak seg og kunne si til seg selv
«Du får en helt ny sjanse».
Klarer du det, vil du kanskje bli en inspirasjonskilde for andre.
For å forstå hvorfor relasjoner kan bli strevsomme, må vi finne ut hvordan viktige
grunnutfordringer skaper indre konflikt i og mellom oss og påvirker selvfølelsen.
Vi mennesker veklser konstant med å balansere mellom to motstridende behov
– autonomi (selvstendighet) og tilhørighet.
Med andre ord balansere vi ofte mellom våre egne og andres behov slik at vi på den
ene siden ikke havner i grøften preget av ensomhet eller på den andre siden mister
oss selv.
Vi må se nærmere på – førstnevnte problemstilling, der vi vi lære oss å se, møte, lytte
og respektere andres behov – noe som muliggjør gjensidig nærhet, fortrolighet og intimitet.
I den andre problemstillingen må vi lære oss å prioritere, uttrykke og selvhevde egne behov,
og sette grenser for å hegne om egne verdier, meninger og velvære.
Da dette også er en kontinuerlig, og på sett og vis, uløselig problemstilling, kan det også
omtales som en ekstensiell problemstilling.
