På tide å kvitte seg med grunnløs, kronisk skyldfølelse?

Lærer man seg forskjell på sunn og usunn skyldfølelse, blir man bedre til å håndtere dårlig samvittighet
Å bli kvitt usunn følelser, krever forandring i grunnforholdene. “Jeg er bare sånn”, hevder noen. Plager man seg selv med dårlig samvittighet uten grunn, er det omvendt av det du bør gjøre. Sånn oppførsel holder deg nede. Kronisk skyldfølelse hindrer deg i å være deg, eller bli den du egentlig skulle bli. Det legger et lokk over vesenet ditt. Dårlig samvittighet er like mye deg som en kreftsvulst er den kreftrammede.

De fleste vet innerst inne at de ikke er dårlige mennesker. Likvel peprer vi oss selv med dårlig samvittighet. Hva driver det der?

Noen har det sånn: “jeg fyller hjernen med selvplagingen av ting som er uviktig.
Jeg er streng mot meg selv, og det er vanskelig å gjøre noe med det.”

Ødeleggende tankemønsteret som peprer og plager mange, fordi man rett og slett ikke fortjener bedre. Kjenner du deg igjen, så får du gode nyheter her: Det er nok helt feil. Du er heller ikke alene. Overraskende mange mennesker føler det slik, eller har følt det slik.

Psykologer bidrar gladelig til å bryte ned skyldfølelse illusjonene og “fellesgrums” av tankegods som flyter over hele den mennesklige boklode.

Gnager skyldfølelsen, bør det være fordi du har gjort noe galt. Har du gjort noe galt vil være naturlig å unnskylde seg og forsøke å gjøre noe galt godt igjen. Gjerne komme en annen i møte med noe godt. Om det er slik, så forsøk å handle. Den dårlige samvittigheten din er kanskje sunn og bør lyttes til.

Dersom det egentlig ikke finnes noe å reparere, eller det ville være rart å skulle unnskylde seg ovenfor noen, så er det mest sannynlig bare du som plager deg selv.

Jobb unna dårlig samvittighet uten grunn-

Om en annen person hadde gjort (eller ikke gjort) det samme som du gir deg dårlig samvittighet for – hvordan ville du følt eller tenkt om ham/henne? Like ille?

Dersom svaret er nei: Ta ansvar for at du setter opp ulike regler for deg selv og andre, et indre diskrimineringsregime og bestem deg for å oppøve en mer human holdning til deg selv.

Om svaret er ja her: Det vil ofte være nødvendig å gjøre et arbeid med å forholde seg til hva man selv egentlig mener og føler om forelderens strenghet for å kunne bryte med det. Ofte krever det å komme i kontakt med hvor smertefullt, plagsomt og frustrerende det faktisk har vært. Slikt arbeid kan være krevende å gjøre alene.

Konstant skyldfølelse – hvordan ville en annen reagert?

Hvordan ville en du ser opp til reagert om han/hun var i mine sko? Ville de også begynt å klandre seg selv? Om ja, kanskje er der noe du må se på. Om nei: hvorfor skal du straffe deg selv hardere enn andre? Diskrimineringsregimet igjen? Er det noen i ditt indre du er lydig mot, eller imiterer, i din selvstrenghet? Hvis så: begynn å forholde deg til hva du egentlig synes om det.

Spør en venn! 

For et hjelpemiddel det kan være – om vi bare klarer å ta inn det vennen faktisk sier. Si først: nå vil jeg ikke at du snakker meg etter munnen. Jeg som alle andre har mine blinde flekker og jeg ønsker å ta ansvar fullt og helt for mine handlinger. Forklar saken og spør om du burde ha dårlig samvittighet og gjøre noe med situasjonen. Legg merke til måtene du eventuelt forsøker å diskvalifisere støttende utsagn.

Feiltolker du?

Du har tenkt at du har gjort skade, og føler skyld. Men dobbelsjekk: Har jeg egentlig gjort skade? Ofte kan det være gamle “skjema” som styrer måten vi oppfatter andres reaksjoner på. Din mor gikk kanskje lett i stykker ved et skjevt ord, men venninnen din tåler kanskje at du avlyser en avtale?

Unngå katastrofetenkning.

Om du så skal ha gjort skade – hvor ille kan det egentlig være? Unngå katastrofetenkning. Still spørsmålet: Hva er det verste som kan skje? Ofte er det ikke så ille som man automatisk værer. Katastrofer er sjeldne. Er det andre, mer sannsynlige utfall? Fokuser på alt som består, som er uberørt.

Aksepter at du får falske alarmer

Som en overaktiv røykvarsler. At selv om du føler du har gjort noe galt er det ofte uriktig. Om du egentlig vet dette, må du ta ansvar for det og minne deg selv på det når den gamle automatikken vil støte deg ut i kulda.

Motgift til kronisk skyldfølelse – ansvarliggjør andre. 

Problemet med kronisk skyldfølelse uten grunn, kommer ofte fra overdreven ansvarspåtagning.
Du tar ansvar for andres greier. Dette kan komme av at det er vanskelig å ansvarliggjøre andre. Vær villig til å ansvarliggjøre andre personer. Ha forventninger til at folk faktisk må deale med deg og ditt. Andre personer er hovedansvarlige for å bære sitt liv og sin smerte. Det å stille krav og forvente noe av noen er på mange måter en respektfull handling. Til syvende og sist blir uansvarliggjøring av andre en bjørnetjeneste. Forstår du andre ihjel? Hvor langt du er villig til å gå før du blir irritert på andre, mens du raskt utsetter deg selv angrep?

Skyld: Følelse eller forsvar?

Kan det tenkes at dårlig samvittighet dekker over andre følelser? Hva synes du egentlig om det den andre gjorde? Kan det være at du egentlig misliker det? Har du dårlig samvittithet fordi du ble irritert på noen du føler du ikke burde bli irritert på? Mange med kronisk skyldfølelse uten grunn har betydelig aggresjonshemming. Aktivering av egne grensebevarende følelser i seg selv skaper både angst og skyld. Intensiv dybde terapi er en metode som jobber med å heve følelsestoleransen din.

Skyldfølelse for tanker ord og gjerninger? 

Handler den dårlige samvittigheten om noe jeg faktisk har gjort eller bare noe jeg har følt eller tenkt? Ofte Vi straffer oss selv for ting som om vi faktisk skulle gjort noe – det bør være høy takhøyde for impulser, ønsker, følelser og tanker til alt vi ikke gjør noe med. For eksempel tanker om at det ville vært godt om noen som står oss nær, men som vi har et vanskelig forhold til, skulle bli borte. Det er mer vanlig enn man skulle tro og et tabu som er viktig å bryte.

Grunnløs kronisk skyldfølelse -Hjelp deg selv i prosessen. 

Sliter du med å finne ut av disse tingene: Ha medfølelse med deg selv og forsøk å oppretthold et konstruktivt indre fokus så langt det lar seg gjøre. Unngå repeterende grubling, gå ordentlig inn i prosessen, men også ordentlig ut av den. Kommer du ikke videre på egenhånd må du tilføre prosessen noe nytt. Ingen skal gå livet gjennom med dårlig samvittighet uten grunn.

  •  
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *