Angst

«Aller først, forstå dette; andre ser ikke ned på deg,
fordi om de ser at du er nervøs. Ville du sett ned på
noen som så nervøs ut?» Samfunnet vårt må gi *hverdags
trygghet*, som er romslige til rødming og hindrer at du
slår blikket ned.

En vei til kontroll over angsten, er å registrere de verste episodene,
de som «utløser angsten», og lage en sikker løsning.
Etterhvert blir det lettere å skyve angsten til side, når du vet hva som
er fryktutløseren.
Da vil du kanskje klarer å ta ordet i forsamlinger, uten å planlegge
det du skal si. Kunne søke øyekontakt, ikke være unnvikende;
vise frem ansiktet, og selv om du rødmer; ta ordet, ikke gjemme deg
vekk, eller skjule hendene, selv om du skjelver.

Målet er ikke å unngå nervøsitet, alle opplever uro fra tid til annen,
men å akseptere angsten, for *den skal ikke hindre noen å si det de
har på hjertet.* Andre ser ikke ned på deg om de skulle oppdage at
du er nervøs. Tenk over det, ville du selv sett ned på noen fordi de
var nervøse? Angst er aldri noe å skamme seg over. 

Øv på å akseptere nervøsitet i sosiale situasjoner, dvs å ikke skjule
angstenfor andre, vil minske angst for angsten. Da får man kontroll
over angsten, fordi den får mindre oppmerksomhet. Du svekker selvfokuset
og øker ytre fokus, sånn at oppmerksomheten rettes mot det som skjer og
hva du ønsker å si og gjøre i situasjonen.

Angst blir mindre skremmende når vi aksepterer at den fins. Den tar mindre
plass når den får mindre oppmerksomhet.
Huskeregel: aksepter angsten inni deg, og fokuser videre på
det du driver med. Over tid trener du systematisk på å akseptere
angstreaksjonene. Rett oppmerksomheten mot det du ønsker å høre,
si eller gjøre i ulike sosiale situasjoner.
Det er god strategi.

Panikklidelse

Ved panikklidelse kommer angsten brått og uten forvarsel, gjerne
sammen medfysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser,
hjerteklapp, økt eller uregelmessig hjertefrekvens, svetting, skjelving, smerter
i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av besvimelse og dødsangst.
Slike anfall kan være svært skremmende.

Fobier

Fobier er en irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner,
gjenstander, eller aktiviteter som man for enhver pris søker å unngå.
Fobier kan deles inn i tre hovedtyper: sosiale fobier,bestemte gjenstander
som edderkopper eller slanger. Eller bestemte situasjoner, som flyreiser
eller høyder.

Fobi er frykt for omgang med andre mennesker, i store eller bestemte
grupper mennesker,eller bare i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan innebære
overdrevet redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket.

Angst er en av de vanligste psykiske helseplagene i Norge. Ca 30 prosent av
oss får en angstlidelse i løpet av livet. Ofte utløses angst i kombinasjon med
depresjon. Det kan være vanskelig å kjenne forskjell på bekymringer og angst,
eller å vite hvordan man kan forhindre angsten i å utvikle seg. For mange er dette
skremmende, men det er ikke farlig å kjenne på angsten, of det fins mange
behandlingsmetoder som kan hjelpe.

– Frykt er et instinkt, det er redsel for konkrete farer. Hvis du står på kanten
av et stup, kjenner du frykt. Ligger du i hengekøya på hytta di, og fanges av
skremmende tanker, er det angst, hvis tankene er bekymringer og ikke
virkelighet. Du må forstå forskjellen og prøve å finne ut hvorfor du plages med angst.

Angst er normalt.
– men den er så plagsom. For at angst skal bli noe positivt,
må den forstås og bearbeides i en langsom prosess med selvrealisering.

Grensesetting

– Er du en person som stadig kommer i kontakt med mennesker som vil
kontrollere deg, bør du spørre deg selv: Sliter du med å sette grenser?
Mangler du selvrespekt? Lar vi oss forstyrre av andre som er plagsomme,
og mangler balanse i livet, får vi uro som gir eksistensiell angst, hvis vi ikke
lytter til vårt indre. Angst er veiviseren som forteller oss at noe er galt.

Tillit

tillit er en grunnleggende indikator for å unngå et liv preget av angst,
det å ha troen på noe. Et menneske, eller en skaperkraft, eller samfunnet.
Tillit gir tro, og tro gir beskyttelse og demper angst. De som klarer å unngå
og bekymre seg for framtida, og leve i nuet, har mindre frykt, fobier og
angstsymptomer.