Skadepotensiale

«Alt som virker, har skadepotensiale. Erfaringsbaserte fortellinger kan
gi mennesker overbelastning.
Dette kan gjelde både forteller, og de som lytter.«

Anne Kristine Bergen, psykiater og førstelektor mener det er
tosidighet i å dele egne erfaringer.
«Å lytte til andres historie kan trigge og har dermed et skadepotensialet.»

Ofte er «erfaringsinnlegg» eller «brukerinnlegg» del av programmet på fagkonferanser i psykisk helsefelt.
Brukerstemmen skal høres i alle sammenhenger, på alle nivåer, og det er politisk bestemt. Sammen med
forskningskunnskap og erfaringskunnskap, er brukererfaring og brukerkunnskap fundamentet i
kunnskapsbasert praksis. Det er svært viktige erfaringer å dele, sier Bergen.

Berører

Personlige erfaringer, gir adgang til unik læring. Menneskers historier griper oss følelsesmessig og skaper
engasjement, vekker nysgjerrighet selvrefleksjon. Fortellinger som setter ord på tabubelagte temaer som
ellers er vanskelige å ta opp. Publikum får mer forståelse av seg selv og andre gjennom fortellinger, i
mye større grad enn de får erfaringer presentert gjennom fagstoff.

Derfor er det god grunn til å tro at fortellinger bidrar til læring hos lytterne. Læring er definert som en
relativt varig endring i opplevelse og atferd.
Arrangerer man kurs eller sender sine medarbeidere på konferanse ønsker man vel å oppnå nettopp det?

Andre kan lære

Mange som deler egne erfaringer opplever det meningsfullt. Selv om det koster tid og krefter, kjennes
det riktig og viktig å fortelle om erfaringene for å lære bort realkompetanse. Det bidrar til positivt vekst
og utvikling hos andre. Man åpner for gjenkjennelse og håp hos andre med liknende erfaringer, sier Bergen.

Kritikkverdige forhold skal avsløres og endres, det finnes det mange eksempler på. Det kan også være en lettelse
i det å fortelle noe høyt til andre, som en bekreftelse på sin smerte eller sine reaksjoner.

Forberedelse

Alt som virker, har et skadepotensiale. Fortellinger kan berøre mennesker på en slik måte at det blir en
overbelastning. Dette kan gjelde både forteller, og de som lytter.

Sekundærtraumatisering skjer via eksponering av for mange brukerhistorier. At egne traumer vekkes til live,
gjennom formidling av andres traumer.

I utgangpunktet har alle mennesker ansvar for seg selv, de kan snakke eller tie, lytte eller gå, pålegges arrangører
av kurs og konferanser et spesielt ansvar. Inviteres mennesker til å dele sine erfaringer fra en scene, bør arrangør
vite at det har positive og negative konsekvenser for dem som forteller. Viktig å ta opp mulige konsekvenser med
de inviterte, sånn at begge parter har gått igjennom mulig risiko. Man er også ansvarlig ovenfor publikum om
den sterke formidlingen.

Negative konsekvens, kan være anger på å ha delt for mye om seg selv.
Det er krevende å utlevere personlige opplevelser til en sal full av ukjente mennesker.
Noen ganger blir konskevensen av eksponeringen, lite hyggelige reaksjoner fra omgivelsene, i jobbsøkesituasjoner eller i sosiale medier etter å ha stått fram med egne erfaringer med psykiske helseplager. Heldigvis finnes dialogen – muligheten for å snakke sammen på forhånd, og forberede slike mulige negative konsekvenser, før man velger å stille opp.

Triggervarsel

Også for tilhørerne kan det å lytte til sterke historier være en påkjenning. Sekundærtraumatisering er et fenomen som har
fått oppmerksomhet de siste årene, og handler om muligheten av å  få sterke psykiske reaksjoner av å høre andres fortellinger.
Publikum med egne traumer i sine livshistorier vil også kunne trigges av sterke historier som fortelles, slik at egne minner dukker
opp, kanskje for første gang, og uten å være forberedt på det.

Deltakere på konferanser i psykisk helsearbeid, møter mennesker med smertefulle erfaringer i sin arbeidshverdag. Det er nødvnendig at
de vet hvordan de kan møte mennesker på best mulig måte samtidig som de iveratar egen psykisk helse. Å lytte til fortellinger i
konferansesammenheng kan være en god treningsarena, forutsatt at rammene ligger til rette for de nødvendige refleksjoner.

Det kan være psykisk belastende å høre andres fortellinger, men man kan vokse på disse erfaringer også. Posttraumatisk vekst kalles det.
Belastningen fortellinger kan ha, trenger ikke å bli en ulempe, men krever forberedelser og etterarbeid. Det er lurt å gi beskjed på forhånd
om at det som kommer kan berøre – en slags ”triggeradvarsel.» Slik forbereder man tilhørerne på naturlige reaksjoner som kan komme.

Vi trenger fortellerne. Vi må dele erfaringer fra levd liv. Skal det gjøres fra scenen må scenefolka vite hva de driver med.

«Erfaringsformidlere trenger forberedelser som gjør dem i stand til å bære den eksponerte historien i hverdagen sin» – Tone Berg»

Artikkelens kilde: Napha.no utgitt 8 mai 2020.