Sommerkropp 2019 ;(

Spread the love
Pixabay – Tone Berg – juli 2019

Det digitale samfunnet skaper press og stress blant de unge, sosiale apper gjør mobbing uanstrengt, og skaper fortvilelse og usikkerhet blant de unge. Smarttelefoner i feil hender blir «badphones». I NORGE er treningstudioer en milliard industri, folk trener enormt mye (også i ferien). Og det skal publiseres. Kroppspresset er sprekkferdig, samtidig som jakten på det perfekte utseendet hvor alle kropsedeler og muskler skal trenes til badetøykroppen.
De ekstreme kravene vokste ikke jeg opp med, men er nok ikke selve forklaringen på at jeg havnet blant den overvektige delen av samfunnet. Jeg har verken knekt koden for en stabil livsstil eller spiseforhold som er helsemessig egnet for min kropp. Medisiner og svekket tarmfunksjon hemmer endel.
Målet for 2020 er å forebygge stress, finne indre ro, men samtidig gi kroppen fysisk aktivetet uten press. Jakten på å gjøre alt riktig og korrekt har overskygget hverdagen og gleden ved de små ting.

Gjennom medier og forbedringsindustrien får vi pådyttet en «falsk» virkelighetsoppfatning om hva som er en normal, oppnåelig kropp. I tillegg blir det å ha en kropp med en bestemt fasong, assosiert med bestemte karaktertrekk som suksessfull, hardtarbeidende, populær, vakker, sterk eller disiplinert. .
Overvektig og tykk kan bli assosiert med å være lat, ha svak og mangle viljestyrke. På denne måten er ikke det å være tynn, tykk eller muskuløs en ren deskriptiv beskrivelse på linje med å være høy eller rødhåret. Det blir indikatorer på karakter som vi kanskje kjenner at vi ikke har, men ønsker oss.

Over tid kan det være at vi identifiserer oss så mye med denne malen og oppfattelse av kropp, at vi blir vår verste indre kritiker. For å håndtere dette presset, kan man enten bli veldig opptatt av kroppen eller unngå å forholde seg til den.

Hvem er utsatt?

Unge mennesker er mest utsatt for dette presset, de er i en fase i livet hvor de ikke har kontroll over vekst og utvikling. Dessuten forsøker de å finne ut hva som skal til for å passe inn og lykkes i voksenlivet. 

Vi kvinner er mer kritiske til oss selv enn menn er, og det skjer i alle alresgrupper. Forskning tyder på at dette begynner allerede før puberteten setter inn. Dette henger nok sammen med at kvinners roller er snevrere og strengere definert enn menns roller. Kroppsidealet for kvinner ligger lengre unna en gjennomsnittlig kvinnekropp, enn hva som er tilfellet for menn. Dette fører til at kvinner opplever en større diskrepans og dermed er mer misnøyde med sitt utseende sammenlignet med menn. Denne misnøyen med egen kropp er nå så vanlig at det blir kalt «normativ misnøye». Det er uvanlig å finne en kvinne som er fornøyd med eget utseende.  ( Diskrepans betyr uoverensstemmelse eller mangel på samsvar..)

Flere studier viser at kroppspresset har økt i omfang og styrke, også for gutter og menn, og er en massiv utfordrer for den oppvoksende generasjons selvbildet og kroppsforhold.

Jeg ser tilbake på 10 år på arenaen for psykisk helse, der de fleste erfaringer er gode, som har formet min identitet som aktivist. Nå er det på den politiske arena stemmen heves for å fremme psykisk helse lokalt.
Våren 2019 produserte helse og sosial faglig forum en pamflett for erfarinsgkompetanse i psykiatri og rus, en offisiell valgkamsak for Rødt Trondheim. Å løfte dette inn på politisk nivå er neste trekk.