ERFARINGSMEDARBEIDER

Spread the love

Hva er en erfaringsmedarbeider? Skal de ansettes i helseforetak
eller i organisert, frivillig virksomhet.

Tidligere pasienter bør arbeide i helsevesenet, slik at erfaringene med tjenesten blir tatt til følge i daglig og direkte utøvelse av tilbudet.  Det vil gi en ny dimensjon i utvikling av tjenestene. Med daglig innspill og justeringer utvikles tjenestene i mange sammenhenger lettere enn med bare påvirkning utenfra. Historien viser klart at det lett utvikler seg en praksis, og kultur, på å heller snakke om andres behov, enn å snakke med den som har behovet.
Faget er under utvikling, og fagutviklingen trenger innspill fra pasientene.

Dag Øivind Antonsen deler sitt strukurelle syn på rollen.
  1. Representant
    Erfaringsmedarbeider representerer pasienter/brukere i utførelsen av en tjeneste. Han/hun bringer inn pasientens erfaringer i evaluering og planlegging, og i refleksjoner blant medarbeidere og ledelse. 
    1. En erfaringskonsulent kan ikke erstatte en brukerrepresentant i brukermedvirkningssammenheng, som f.eks. i brukerråd.
    2. En brukerrepresentant har ikke mulighet til å få samme innflytelse som en erfaringsmedarbeider. En erfaringsmedarbeider har muligheten til å endre praksis i utøvelsen av tjenesten, hver dag, hver time. Samtidig trenger vi noen som ser tjenesteutøvelsen fra utsiden, og kan gi innspill, også til media. Vi trenger fokuset internt og eksternt.
    3. Brukermedvirkning er langt mer enn det vi tradisjonelt har tenkt. Tradisjonelle oppfatninger om hva brukermedvirkning er, skal ikke hindre oss i å oppdage nye situasjoner hvor pasienters erfaringer kan påvirke beslutningene om helsehjelp. Brukermedvirkning er i mange sammenhenger lovpålagt. Når de som tar beslutningene om helsehjelp gjør seg opp klare meninger om hva brukermedvirkning er, vil det like gjerne begrense brukermedvirkningen. Brukeres medvirkning handler mest av alt om at «lave stemmer skal også høres». Det betyr at vi alle må være innstilt på å lytte til det som aldri tidligere er blitt sagt, og kanskje av den personen som aldri tidligere har kommet i posisjon til å ta ordet. Både politikere, ledere, ansatte i helseforetak og representanter for frivillige organisasjoner kan komme i skade for å begrense muligheten for at brukeres erfaringer kan få betydning.
    4. Brobygger
      Erfaringsmedarbeideren er en brobygger for andre profesjoner innen helsevesenet.
      1. En erfaringsmedarbeider gjør det lettere for pasienten å gi direkte tilbakemelding om hva som er bra i relasjon og aktivitet/behandling. Erfaring viser at pasienter snakker mer fortrolig med medpasienter. Aksept, gjenkjennelse og medfølelse er viktig for å skape et tillitsforhold.
      2. Mange pasienter har negative erfaringer med behandlingsapparatet. Noen av disse erfaringene er av slik karakter at pasienten ikke ønsker å ha kontakt med hjelpearbeiderne. I perioder er erfaringsmedarbeideren det eneste kontaktleddet mot helsetjenesten.
    5. Oppgaver/Lojalitet
      Det er viktig å forankre grunnlaget for engasjementet for erfaringsmedarbeider i pasientenes ståsted.
      1. For å sikre at en erfaringsmedarbeider ikke blir instruert i møtet med pasienten, er det tidlig lansert en ide om at erfaringskonsulenten ikke bør være ansatt i behandlingsapparatet. Lojalitetskonflikt mellom pasientens interesser og arbeidsstedets interesser er problematisert. Hensikten med å gi pasientene bedre tjenester, kan ødelegges ved at erfaringsmedarbeiderne får for smale rammer i utøvelsen av jobben.
      2. De som har jobbet som erfaringskonsulenter bringer inn et annet perspektiv i spørsmålet om ansettelsessted. Erfaringene viser at det ikke er så viktig å være ansatt utenfor arbeidsstedet, og leies inn for arbeidsoppgaver. Det er derimot viktig med en god beskrivelse av rollen og hensikten med engasjementet; arbeidsbeskrivelse. En bevissthet rundt styrken ved forskjellig kompetanse, vil gjøre det naturlig å velge hensiktsmessige arbeidsoppgaver og løsninger.
      3. For å sikre at arbeidet forblir utført i overenstemmelse med pasientens behov og ståsted, er det viktig at erfaringskonsulenter får delta på en arena hvor de kan snakke om sine arbeidsoppgaver sammen med pasienter og andre erfaringskonsulenter. S
    6. Fullverdig medarbeider

Ansvar/kompetanse
Det er viktig at erfaringsmedarbeidere har mulighet for å gjøre jobben fullverdig. 

  • 7. Rapportere.De bør ha tilgang til å lese rapporter, og selv rapportere.
    • 1. Det er viktig for mennesker som jobber i helsevesenet å kunne lese om det som skrives om pasientene, og å kunne skrive om det som har betydning for kontakten videre. Av og til er det påkrevd å kommentere noe som er skrevet tidligere. Pasienter sier også at helsepersonell generelt ikke prioriterer å lese journalen sammen med pasientene. Det bør bli annerledes! 
      • 2. Noen mener at erfaringsmedarbeideren bør slippe å lese i journalen før han/hun møter pasienten. Å lese i journalen er en selvstendig beslutning, som en enhver helsemedarbeider bør gjøre til et bevisst valg. Psykologer velger av og til å ikke lese i journalen, før de møter en ny pasient. Pasienten kan ha mange år med virkningsløs kontakt med hjelpeapparatet bak seg, og da kan det være avgjørende å få «begynne på nytt». Det er riktig å ikke bli påvirket av andres tanker, meninger, og vurderinger.
        Vi kan ikke frata en erfaringsmedarbeider muligheten til selvstendig vurdering i denne sammenhengen. Skal vi forutsette at en erfaringsmedarbeider ikke er voksen nok for oppgaven?
      • 3. Pasienter vet at det skrives antakelser og tolkninger i journalene. Noen formuleringer i journalene framstiller situasjonen helt feil, og noe som står skrevet er direkte løgn. En person som vet dette om sin egen journal, har bedre forutsetning for å forstå det som står skrevet i andres journaler!
      • 8.Samhandling/kommunikasjon.Erfaringsmedarbeideren må oppfattes som en fullverdig medarbeider. Erfaringsmedarbeiderens bidrag er viktig for utførelsen av tjenesten, og for utviklingen av tilbudet. Kommunikasjonen med kolleger og samarbeidspartnere må være likeverdig.
    • 9. Kompetanse/stabilt bidrag. Det må være meningen at erfaringsmedarbeidere skal bli en reell permanent medarbeider i helsevesenet. 
      1. Forskjellig kompetanse gir styrker og svakheter i forskjellige sammenhenger. En erfaringskonsulent har ikke samme kompetanse som en sykepleier, og en psykolog har ikke samme kompetanse som en psykiater. En erfaringsmedarbeider skal ikke ta ansvar for eller utføre oppgaver som setter hans/hennes kompetanse i miskreditt overfor pasienten. Totalt sett er dette en styrke for tjenesten, og viktig for pasienten.
      2. Det bør komme en slags sertifisering av erfaringskonsulenter. En attest på at de er egnet i jobben synes å være nødvendig.
      3. I Bergen har de erfaring med en utdanning/kursing av de som skal starte i slike jobber. Det finnes andre kurspakker som forbereder tidligere pasienter på å møte representanter for systemer og apparater innen norsk helsevesen, bli bevisst sine grenser, og å greie å bruke sine og andres erfaringer til å gi et godt tilbud til de som trenger hjelpen
      4. Attest fra helseforetakene om hvordan jobben som erfaringsmedarbeider er utført vil være nyttig for å videreutvikle rollen. Helseforetaket bør si noe om behovet, hensikten, hva arbeidsinnsatsen er ment til, i tillegg til resultatet, virkningen, utførelsen av oppgavene.
      5. Faglig oppdatering eller videreutdanning vil være viktig for erfaringsmedarbeiderne også. Pasientenes erfaringer skal legge grunnlaget for utføring av arbeidsoppgavene, og for bedring av eksisterende praksis. Forankringen til pasienterfaringene kan ivaretas på flere måter.
      6. Helseforetaket samarbeider med brukerorganisasjoner. Kvalitetssikring av bidraget fra erfaringsmedarbeideren kan forankres i frivillig organisert virksomhet.
      7. Helseforetaket bygger opp/lager arena hvor pasientene kan møtes sammen med de som jobber i helsevesenet. Det blir da viktig å oppfordre til frivillig engasjement fra pasienter i dagens institusjoner og foretak.

Dag Øivind Antonsen
Erfaring som pasient og medarbeider i helsetjenesten