Tillit gir håp.

– I helsevesenet og på systemnivå bør alle involverte delta i å
sikre en nasjonal innføring av erfaringskompetanse, på psykisk
helse og rusfelt. Der tillit skal ha høyt fokus, og være
grunnlegggende fundament.

I 2013 startet jeg i en jobb på et psykisk ambulant rehabiliterende team, – som var et oppsøkende tilbud
for mennesker med alvorlige diagnostiserte psykiske lidelser, – altså psykoselidelser eller bipolar lidelse.
Et tilbud for dem som i det øvrige hjelpeapparat, ikke hadde greid å motta en tilstrekkelig behandling.

Min stilling het erfaringskonsulent, med kompetanse fra tidligere erfaringer og innleggelser, en
nøkkel inn i prosjektet. Min medfødte diagnose Bipolar lidelse, og oppvekst i en  dysfunksjonell familie.
Jeg hadde vært praktikant hos napha og skrevet artikler om pårørende og brukerperspektivet.

«Som ny erfaringskonsulent oppstod ulike utfordringer relatert til rollen, en prosjekt-stilling, som flere kalte
«testpilot». Vårt lokale helsevesen hadde ikke bestemt om rollen kunne innføres.
 Selv om det fanstes nasjonale føringer, og stor egeninnsats, fikk vi aldri sementert stilliongene.
Etter 3 år med uvisshet, gav vi opp ventinga for en dialog med Tronheim kommune, som var 33% delansvarlig.
Vi var 3 stykk i prosjektstillinger som forlot de ambulante helseteam prosjektene, fordi vi føllte ikke vi ble tatt på alvor.

Å sementere et arbeid, krever at de involverte er samlet, til å finne fremgang hos denne pasient gruppa.
Fortsatt diskuteres en «fasit» blant erfaringskonsulenter, og noen vil at de kalles erfaringsmedarbeider.
Selv nå i 2026, finnes ulik forståelse av erfaringsrollen, om hvor de bør plasseres, i hvilke system og bruker nivåer.
I erfaringsmiljøet varierer tolkning av hva som er hensiktsmessig brukermedvirkning, jeg mener bestemt
at det er behov for en bestemt, og nasjonal forordning, som kan slå rot på kommunalt nivå.

Stillingen var knyttet til tre arbeidsgivere, hos behandler teamet PART var jeg innleid via KBT,
(kompetansesenter for brukererfaring og tjeneste utvikling) der Trondheim kommune var tredjepart.»
Brukerfokus:  hjelpe brukerne i deres hverdag via teamet, for etterpå analysere resultatet og se på «justeringer»
med team-kollegene.
Jeg ønsket at mitt oppdrag som erfaringskonsulent, skulle gi brukerstøtte og resultarere i mer selvstendighet for hver
enkelt. Praksiske utfordringer som fikk konstruktiv evaluering av temaet i etterkant.  For PART teamet, mine nærmeste
kolleger i feltet, måtte reflektere & inkludere meg. Slik så jeg etterhvert mitt pioneer oppdrag kunne fungere.

Arbeidsstruktur: Det ambulante og oppsøkende behandler teamet, hadde praksis som gjorde at pasientene slapp
å møte på et kontor. De vi ble knyttet til, besøkte vi hjemme, eller et annet sted pasienten fikk velge.
Målet var å bidra til pasientene fikk det bedre, og gradvis fikk tilbake en mer kontroll over eget liv. Fleksible rammer,
ga meg stort spillerom for ulike aktiviteter. Jeg startet jobben med forståelse av å være «pioneer» –
at bare vi jobbet hardt, så skulle stillingen bli fast.
Selv om prosjektet ikke etablerte fast stillinger, hadde jeg aldri tidligere hatt en jobb, med like mye dybde og mening.

Tillit og håp, en nøkkel til trygghet.
Det har alltid vært en glede å hjelpe andre, og brukerne på Part, var utvilsomt en gruppe med
ulike behov, som det varspennende å bli kjent med. Ikke alle ønsket seg en relasjon, og individmessig
var det på ulike ståsted. Men når vi opplevde gjensidig trygghet, kom vi nærmere ønsker og behov. Å bygge tillit i nye
relasjoner er en interessant og viktig oppgave. Tillit krever respekt og gjensidig utvikling, et arbeid som behøver trygge rammer.

Noen brukere ble mer selvstendige i tiden jeg var med dem, -fra å ha mange utfordringer, bruke mange
tunge medisiner, og ha hemmende vrangforestillinger, som begrenset livet .

En motiverende, positiv fremgangsmåte, optismistisk og samtidig respektfull.
Brukeren med vrangforestillingene lot «forestillingene» fikk mindre plass, gjennom distraksjoner,
vi fant på ting å gjøre, etterhvert som vi ble kjent. Vrangforestillinger som aldri ble helt borte, de ble dempet,
når vi fylte kroppe og tanker med positive opplevelser.
Det var stor stas da vi ordnet time og kom oss til frisør, noe som var åpenbart ikke var gjort på mange år.
Videre i hverdagen begynte vi å lage mat og planla at brukerens skulle få besøk.
Hos enkelte løsnet det mer, og livet fikk mer preg av et vanlig hverdagsliv, der brukeren kom ut av fastlåst mønster/adferd.
Etter et halvår var det ufarlig «at jeg fikk lov» til å vaske kjøkkenet ned, brukeren ønsket og kjøpte mere mat og mindre øl.

Praktiske råd
Store endringer møter ofte motstand, som når erfaringskompetanse skal integreres i tjenestetilbudet,

innebærer det store endringer både i roller, perspektiver og verdier. Under har forskningslitteratur beskrevet
noen grep som kan bidra til å fremme implementeringen.

Man bør:

• jobbe målrettet og systematisk med å skape en kultur som er recovery-støttende og samskapende,  gi plass til en refleksiv praksis.
• se på erfaringskonsulentene som en del av virksomheten, men samtidig vektlegge særegenheten med rollen.
• tilby veiledning og opplæring som har fokus både på å bedre ferdigheter og fremme refleksjon- for eksempel «jobbskygging»
• tydeliggjøre rollen som erfaringskonsulent og gi den nødvendig status.
• sørge for at erfaringskonsulenten har nødvendig kunnskap om taushetsplikt, etablere rutiner for informasjonsutveksling medøvrige ansatte, og ha systemer for dokumentasjon av eget arbeid.
• ledelsekultur som bidrar til tillit mellom erfaringskonsulenter og øvrige ansatte, hvor det er gjort nødvendige forventningsavklaringer,og hvor alle kan trekke inn erfaringskonsulenter ved behov
• Ha gode rutiner for å forebygge og fange opp stress, og rutiner for hvordan man skal håndtere arbeidsrelaterte belastninger,egen helse og selvivaretakelse
• sikre at erfaringskonsulenten har kontakt med et nettverk med andre erfaringskonsulenter.»

 

Hva er tillit?

Tillit er en positiv forventning om at alle parter innfrir det som er avtalt.
Tillit bygges opp gjennom gjentagende kontakt og gjennom erfaringer som oppleves gode av begge parter.
Gjennom en god tone, leveres avtaler for begge parter, flytende av seg selv, som en usynlig kontrakt mellom partene.

Hvordan bygge tillit?

Tillit er et av få ord som skrives på samme måte for- og baklengs, og må tolkes slik at tillit går begge veier,
hvis den skal fungere. Partene må ønske samme mål og være villig til å gi det som er avtalt, både faglig
og menneskelig. Akkurat som en bruker innen psykisk helse og rus trenger tillit til sine hjelpere,
må tilliten komme fra sine arbeidsgivere.

«Som i alt annet implementeringsarbeid, er det viktig å ha en bred innsats for å lykkes. Et mangfold av aktiviteter og
delprosesser må jobbe sammen mot et felles mål. Implementering må understøttes av tydelige politiske føringer,
påvirkningen må skje både fra enkeltpersoner og organisasjoner. Tjenestene må legge til rette for å ta imot endringen
som erfaringskonsulent rollen gir. Alle involverte må få tilstrekkelig opplæring og likeverdig
tro på å lykkes.

– Kilde: Napha og Helsedirektoratet.»

#klassekamp i helsevesenet
#implementeringsarbeid for å fremme nye holdninger i psykiatrien.
#ansett erfaringsmedarbeider i faste stillinger, ikke tilby en jungel av arbeidsgivere.