Store musikere, som fyller store arenaer, og uansett hva
du mener om de, de artistene tjener fett, og smiler hele veien
til banken. Lønna kommer stort sett, fra vanlige folk, som graver
dypt i lomma for å dra på konsert og oppleve festivalkultur.Vanlige folk på grasrota er inntektkilda, og er selve bærebjelken for festivalarrangøren.
I vår verden eksisterer flere stormakts kriger, enda en grunn til at det trengs et nytt «bandaid»,
sånn som Bob Geldof og kollegene hans skapte. Store konserter som samlet inn enorme pengebeløp til
ulike katastrofe prosjekt.
Det føltes som et universalt håp, når artister & musikere slo seg sammen, fra verdens land, for
å samarbeide om global veldedighet. Nå trengs enda mer samfunnsånd, verdensomspennende
dugnader, der kjente band og artister lager lignende innsamlinger?!Jeg tror ikke de store artistene idag er umoralske, men kanskje har høykultur gjort stjernene «høye» på seg selv?
Artister som drar stort publikum, greier å samle inn store summer? Og ei festival helg per sommer klarer vel
de fleste store artister å gi bort?Har de store artistene blitt feige? er det tryggest og komfertabelt å være nøytral? Som
tenåring på 80 tallet, hadde festivalene større innslag av samfunnsfokus: «kjente uttrykk som
«Lag kjærlighet, ikke krig» og «nei til atomvåpen», var trykk ungdommen hadde på tskjortene den gang.
Det er vanskelig å forstå hva artistene har for verdi idag. Å ta et standpunkt, påvirker det artistenes sponsor inntekter?
Jeg lar ikke vær å stille spørsmålet, for jeg vet ikke svaret selv.
På sin effektive og planlagte turné rute, synger stjernene av full strupe, de kjente og «polerte» sangene. Ønsker de
kontakt med publikum, eller vil de helst tjene penger? Grasrota trenger artister med substans, de som er samlende
ord med fredelige budskap.
Vi som vokste opp med Geldof og Neil Young, og deres kolleger, som hadde politiske baller, de lot seg ikke målbinde
eller styre av autoriteter. BAND AID perioden på 80 tallet var generasjonen som samlet beløp som gikk til
sultrammede i Afrika! Det ble også her hjemme noen bølger av band aid, i noen få år.
Verden har seige kriger, endel av norsk kulturelite har lav stemme, mens medie samfunnet rapporterer stadig færre
hendelser på Gaza.
Jeg unngår å ramse opp alle konflikter, men sett i lys av krigene, så mangler musikere nå engasjementet fra 80 tallet.
Artistene må bli mer rastløse, noe som utløser reaksjon, og konkrete initiativ.
Fyller du en stadion i 2026, bruk noe energi på å formidle samfunns ansvar gjennom mikrofonen.Med X-antall tusen foran scenen, har du automatisk et momentum for å skape en apell.Temaet kan være enkelt, og tydelig, for eksempel ram inn et budskap om styrking av nasjonal pykisk helse beredskap.
Det kan faktisk redde liv, og bidra til å styrke barn og unge.Ha en mening om saker i ditt lokale samfunn, påvirk hvordan det bør se ut. Formidle generelle holdningersom kan skape trygge og ansvarsfulle medborgere i din by. Den siste dansen bør handle om ansvaret for felleskapet.
Bob Geldof har en velartikulert og særegen personlighet, han skrev sangen Do They Know It’s Christmas?
sammen med Midge Ure (Ultravox) Ble spilt inn sammen med en lang rekke fremtredende artister til
inntekt for ofrene for sultkatastrofen i Afrika.Geldof initierte Band Aid, og i 1985 organiserte han og fler Live Aid-konsertene i London og Philadelphia. Året etter ble han slått til ridder, og selv om dronning Elisabeth ønsket det, så kunne ikke Bob Geldof utnevnes til ridder, fordi han var ikke britisk statsborger.
Håpet er at dette året vil det trommes igang en konsert dugnad, som skaper samhold og endring. For vi trenger det. Nå går det mot vår siste dans, på denne kloden, og den bør ha mer omtanke og være mer anstendig?



This is the kind of information I look for.