Myter om psykisk uhelse

I 2026 fins forstatt myter og fordommer mot pasienter med
psykiske diagnoser.  Større åpenhet, fjerner ikke misoppfattelser omkring
psykisk uhelse. Derfor må vi kreve høyere kunnskapsnivå og at alle birdrar til
myteknusing: Fordommene som overlever i psykiatri er hele samfunnets ansvar,
de må VEKK, fordi de opprettholder dårlige holdninger. Feiltolkninger gjør at
samfunnet, misforstår i helsesystem, skoler og kommunale etater. I media kan formidlingsmåter eller beskrivelse» av psykiske uhelse bli uriktig ytret i nyhetsbildet.
Myter og fordommer treffer hardt, fordi de rammer en allerede sårbar pasientgruppe.

Myte 1: Mennesker med psykiske lidelser er farlige.

Her er en av de vanligste mytene. Realiteten er at folk flest med psykiske lidelser ikke utgjør en trussel for andre.
Faktisk, forsker viser at disse menneskene har større sannsynlighet for å bli ofre for vold enn å utøve den.
Legger til en ting; om depresjoner, som sannsynliger den farligste trusselen for psykisk syke, at man ønsker å ta sitt eget liv.
(Når man går i de suicidale daler, er man en fare for seg selv)

1.2. Mennesker med psykiske problemer blir aggressive

Dette er en fullstendig falsk myte. Studier viser at personer med psykiske problemer ikke er voldelige, men
er like sannsynlig å oppleve episoder eller øyeblikk med vold som alle andre person. Faktisk, personer med psykiske
problemer er mer sannsynlig å bli ofre for vold sammenlignet med resten av befolkningen.

Myte 2: Psykiske lidelser er tegn på svakhet.

Psykiske lidelser er helsetilstander som påvirker hjernens funksjon. De har ingenting å gjøre med svakhet eller mangel
på styrke. Som alle andre sykdommer krever psykiske lidelser passende behandling og støtte.

Myte 3: Mennesker med psykiske lidelser kan ikke leve et normalt liv.

Denne myten er fullstendig feil. Med riktig behandling kan mange mennesker med psykiske lidelser leve fulle og produktive liv.
Å ha en psykisk lidelse betyr ikke at noen ikke er i stand til å lykkes i karrieren eller i forholdene sine.

Myte 4: Psykiske lidelser er bare et spørsmål om «friskhet».

Psykiske lidelser er reelle medisinske tilstander som krever profesjonell oppmerksomhet og omsorg.
Å ignorere symptomer eller bare prøve å «komme over dem» er ikke en effektiv løsning. Det er viktig å søke
passende hjelp og behandling.

Myte 5: Mennesker med psykiske lidelser er uforutsigbare.

Selv om symptomene på psykiske lidelser kan variere, betyr ikke det at de som har dem er uforutsigbare eller farlige.
Med riktig behandling kan mange håndtere symptomene sine og leve stabile liv.

Myte 6: De siste ti årat har det vært mest nedskjæringer i helsesektoren, psykisk helse?

RØDT VIL:

1. Stanse sentralisering av tjenestetilbud slik at alle som trenger det, får et godt psykisk helsetilbud uavhengig av bosted.
2. Sikre at pasienter får informasjon om behandlingstilbud som er relevante for deres tilstand, og mulighet til å velge mellom disse.
   Det krever tilstrekkelig med ressurser og god kommunikasjon før, under og etter behandling.
3. Sørge for at psykisk helsearbeid blir tilført de ressursene som er nødvendige for å gi rask hjelp og et et fullverdig behandlingstilbud
   over så lang tid som trengs. Alle som trenger det skal få tilgang til behandling.
4. Ikke ha pakkeforløp i psykisk helsetjeneste og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som medfører kategorisering og målstyring.
5. Øke kapasitet til og antall offentlige tilbud som gir medisinfrie behandlinger av psykisk uhelse. Flere pasienter har nytte av medisinene,
   men ingen skal føle seg tvunget til å fortsette med medisinering på grunn av manglende ressurser i helsetjenesten.
6. Redusere ventetidene og tilby tidlige intervensjoner for å forebygge alvorligere psykisk uhelse og redusere tilbakefall. Forebyggende tiltak
   er for eksempel styrking av skolehelsetjeneste, etablering av flere langtidsplasser, en utvidet ordning med brukerstyrte senger og å styrke
   selvmordsforebyggende tiltak.
7. Redusere bruken av tvangsmidler i psykisk helsevern. Dette krever bedre rammebetingelser, økt kompetanse og mer brukermedvirkning.
8. Styrke psykologisk kompetanse i ambulansetjenesten.
9. Mindreårige med behov for psykisk helsehjelp eller behandling trenger en sømløs overgang fra ungdomspsykiatri til voksen psykiatrien og det øvrige helsevesenet, slik at de får en kontinuerlig og forutsigbar behandling.
10. At alle kommuner skal ha lett tilgjengelig tilbud ved psykiske kriser, som f.eks. «Rask psykisk helsehjelp» og at Rask psykisk helsehjelp tilbyr økonomisk veiledning og gjeldsrådgivning, og samarbeider med Nav.
11. At tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.
12. At alle distriktspsykiatriske sentre og andre institusjoner for psykisk helse og rusbehandling har tilgang på gjeldsrådgivere.
13. At tiltak for å avdekke og håndtere menn og gutters psykiske helse får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.
14. Arbeide for forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser. Alle helseregioner skal styrke spesialkompetansen for behandling av spiseforstyrrelse.
15. Styrke samarbeidet mellom ulike instanser, som skolehelsetjeneste, sosialtjeneste og BUP samt mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
16. At personer med avhengighetsproblematikk, som spillavhengighet, skal få oppfølging og tilbud om psykisk helsehjelp.
17. Gjenninnføre langtidsplasser for kronisk psykisk syke slik at pasientene ikke blir kasteballer i systemet. Dette for å hindre uhensiktsmessig behandlingsløp og tidlig død.
18. Bekjempe ensomhet og isolasjon ved å satse på arbeidsrettede lavterskeltilbud til folk som sliter psykisk, uten henvisning og ventetid, som for eksempel Fontenehus.