– Heidi Westerlund
Bruker Spør Bruker har vært min yrkeserfaring. Men, det har også vært en reise i eget liv.
Gjennom intervjuer med over 2000 pasienter og brukere og over 60 BSB prosjekter i helse og sosialtjenester hvor mitt forhold til egen helse og helsetilbud blitt utviklet til mestring. I BSB blir brukere likepersoner for hverandre, selv om hovedhensikten er å få frem kunnskap om tjenester med bakgrunn i bruker/pasienterfaringer. På et vis har yrkeskarriere og liv gått hånd i hånd.
Det å jobbe med Bruker Spør Bruker, har vært utviklende for meg både faglig og personlig. Jeg har lært mye av de jeg har intervjuet, som jeg har fått
bruke i eget liv. Små råd og tips jeg har fanget opp i intervjuene har blitt viktig for egen mestring.
Det er gjennomført rundt 77 Bruker Spør Brukerundersøkelser. Det betyr at materialet er en base av bruker/pasienterfaringer, som bør brukes til flere formål. Materialet og rapportene er fra ulike tilbud og ulike tjenestenivåer og helseområder. Metoden er hovedsakelig prøvd ut på psykisk helse og rusområdet, men er også prøvd på somatiske områder som revmatologi, livsstilsendringer, distrikts medisinske tjenester og arbeidstiltak og frivillig sektor.
Slik sett har det vært både min yrkeskarriere og min personlige utvikling, så vel som min faglige utvikling som samfunnsviter. Men la meg fortelle om hva metoden er.
Hva er Bruker Spør Bruker (heretter BSB)
Metoden velutprøvd innen helse og sosial feltet, i løpet av 28 år (Westerlund, 2021; Bjørgen og Westerlund, 2009).
Historien bak er at den første gang ble utviklet mellom 1997 og 2001 (Bjørgen, Westerlund og Nilsen, 2001) og brukt i ulike tjenester fra psykisk helse og rus, somatiske tjenester, arbeidsmarkedstiltak og tiltak i frivillig sektor. Hovedsakelig er prosjektene kvalitative evalueringer/studier, men porteføljen omfatter også en større kvantitativ forskningsstudie (Lofthus mfl., 2013). Målgrupper i BSB har hovedsakelig vært voksne, men metodikken er i noen prosjekter prøvd ut for barn og unge (Høiseth, 2016) BSB har under utviklingsperioden ofte med deltagende forskningsdesign innen evaluering og kvalitetsutvikling, men har hatt et særlig søkelys på å fange opp brukererfaringene fra svake brukergrupper.
Dokumentasjon av brukererfaringer inn i praktisk utvikling av tjenester i kommuner og helseforetak eller i forskning og evaluering på dem er et mål med alle BSB-studier. (Bjørgen og Westerlund, 2009; Westerlund, 2021; Bjørgen, Westerlund og Nilsen, 2001; Bjørgen og Westerlund, 2011). Metoden baserer seg på dialogbasert metoder inn i brukerundersøkelser (Finn Gustavsen 1986; Westerlund og Johansen, 2010; Westerlund, 2021). BSB modellen er dialogbasert og innsamling av data kombineres med metode for at fagfolk og brukere møtes for felles, diskutere funn og ser på løsninger i tjenesteutviklingen.
Inkludere “svake” målgrupper i helsetjenesten og å gi tjenesteutøver konkrete tilbakemeldinger
Hva er så BSB-metodens styrke og svakheter for å nå grupper av pasienter/brukere som ellers ikke ville deltatt i slik arbeid?
Alm Andreassen og Grut (2001) hadde følgeevaluering av utviklingsprosjektet i årene 1998 til 2001 (Bjørgen, Westerlund og Nilsen, 2001) Konklusjonen var at metoden er virksom, men krevende for både bruker og tjenesteutøver. Krevende fordi det var en ny og ukjent måte å jobbe på, for både fagutøvere, ledere og brukere. Virksomt fordi det skapte tillit og samarbeid å jobbe dialogbasert med kvalitetsutvikling.
Husom Løken mfl. (2010) sin følgeevaluering av BSB i innlandet, konkluderte også med at
metoden er virksom for å oppnå dialog mellom brukere og kommunens representanter.
Det forutsetter et godt systemarbeid i kommunen i forkant og etterkant for å iverksette endringer
fra undersøkelsene. Lokal forankring og mobilisering av lokale ressurser i kommunen, må til for at det
skal bli varige resultater av slike undersøkelser selv om de “svake stemmene” i kommunen blir løftet og
kommer i dialog med kommunen.I BSB-prosjektet i Oslos 15 bydeler (Bjørgen, Westerlund og Johansen, 2008) ble det gjort en evaluering av erfaringene (Hyrve og Johansen, (2010) Brukererfaringer med tjenestene gir ut fra denne evalueringen en situasjonsbeskrivelser som både utøvere og brukere kjenner seg igjen i, og kan ha en god dialog om. Dette gir godt grunnlag for vilkårene for kvalitetsendringer og endringer i relasjon mellom bruker og fagutøver. Det gir helsepersonell mulighet til å få i innsikt i sin egen tjeneste. Antakelser fagpersoner har hatt om egen tjeneste, blir med den dialogbaserte metoden diskutert og kanskje endret når de får tilbakemeldinger fra egne brukere (Hyrve og Johansen, 2010; Westerlund, 2021).
Styrke brukerorganisasjoner i deres arbeid
Brukerorganisasjoner har meldt bedre arbeidsvilkår og mer samarbeid med kommunen sin, etter deltagelse i dialogkonferanse i BSB-prosjekter. Brukerorganisasjoner blir dermed bedre til å representere brukerne opp mot kommunen, som gir større gjennomslag, når
de har både dialogmøter og skriftlig dokumentering av brukererfaringene som grunnlag for videre dialog. Det krever allikevel metodisk jobbing og systematikk for at bruker/pårørende stemmen skal blir tatt på alvor (Westerlund, 2021; Bjørgen, 2013)Slike modeller som BSB vil styrke brukerbevegelsen i Norge, som i dag jobber mer metodisk og kunnskapsbasert. Takket være ressurser fra myndighetene til å jobbe med det i “Brukerstyrt senterordningen” og gjennom konkrete forsøk og prosjekter (Haukelien mfl., 2015; Bjørgen, 2013).
Polariserte debatter i psykisk helsefeltet
Særlig et kontroversielt område vi har gjort evalueringer av er innen tvang i psykisk helsevern i kommuner og helseforetak. Prosjektet “Alternativer til tvang” krevde mye tilrettelegging og dialog for å få tvangserfarere sine stemmer samlet inn gjennom workshops og intervjuer. (Bjørgen et al 2014)
Workshops og konferanser for å drøfte og finne felles forståelse viste seg å være nødvendig for å forene de brukerne som mener at tvungent vern er nødvendig for at de har klart seg og de som utfra erfaring mener at tvang er et rettighetsinngripende tiltak som ikke har noe for seg.
Et resultat av de prosjektene som er gjort på det temaet viste seg å være at forskningsstudier internasjonalt og kritiske tvangserfareres erfaringer var sammenfallende i anbefaling for tvangsforebyggende tiltak. (Bjørgen, Norvoll og Husum Lossius,2015). Noen av de brukerne vi har intervjuet, har også formidlet at de er redd for å miste tilbudet eller å såre de som er behandlere hvis de uttaler seg negativt om tjenesten (Bjørgen og Westerlund, 2009.)
Brukermedvirkning for alle?
Det er mange uorganiserte brukere som er uerfarne med å delta i brukermedvirkning – i dag, som for 27 år siden (Bjørgen, Westerlund og Nilsen, 2001; Bjørgen og Westerlund, 2009; Westerlund, 2021; Bjørgen, 2013). Erfaringen er at det trengs opplæring både av fagutøvere og bruker, for å skape dialog som gir resultater. Problemer kan oppstå hvis initiativet fra brukere og deres organisasjoner møter motstand, fordi fagutøvere har lav kunnskap om brukermedvirkning, og hvordan de skal nyttiggjøre seg brukererfaring i fag og tjenesteutvikling. Et annet problem er når både fagutøvere og brukere frykter at medvirkning betyr at den andre skal bestemme alt.
(By Rise mfl., 2013; Solbjør, mfl., 2013).
Du finner alle rapporter fra Bruker Spør Bruker prosjekter på nettsiden til Stiftelsen Kompetansesenter for Brukererfaring (KBT):
https://kbtkompetanse.no/publikasjoner/
