Brev til unge meg – På Kvinnedagen

Kjære, kjære deg.

Jeg skulle så inderlig ønske at du kunne se deg selv med de øynene jeg ser deg med nå.

Når jeg ser tilbake på den redde, unge, usikre jenta jeg var, har jeg bare lyst til å gi deg en stor klem og si:

Vær så snill – skill deg ut.

Stå opp for det du tror på.

Tål å være alene.

Ikke gå med dem du ikke passer med bare fordi du er redd for å stå utenfor.

Ikke komprimer deg selv for å få plass i andres verden.

Lær deg å si nei.

Lær deg å sette grenser.

Finn andre måter å døyve smerte på enn det som gjør deg avhengig – bare fordi det er «kult».

Vær ukul.

Gå dine egne veier.

Du tenker kanskje at du “bare” er 14, 15 eller 16 år.

Men med “bare” mener jeg dette:

Du har hele livet foran deg.

Men valgene du tar nå, vil følge deg i mange tiår.

Jeg valgte feil.

Jeg valgte feil mennesker.

Jeg valgte feil løsninger.

Ikke fordi jeg var feil.

Men fordi jeg ikke visste bedre.

Fordi ingen fortalte meg at jeg var bra nok.

At jeg kunne gå mine egne veier.

At jeg hadde det som trengtes.

I stedet fikk jeg høre at jeg var feil.

At jeg ikke gjorde ting riktig.

At jeg ikke passet inn.

Og da begynte jeg å tilpasse meg.

Hadde jeg visst at det miljøet jeg gikk inn i skulle koste meg så mye lidelse…

at det skulle gi meg senskader som gjorde at jeg ikke klarte å jobbe i midten av 20-årene…

at jeg skulle føle meg uverdig selv når jeg var overkvalifisert…

Hadde jeg bare forstått at smerten jeg bar på ikke var min å bære…

Da hadde jeg valgt annerledes.

Det tok meg nesten 40 år å se min egen verdi.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer mot.

Mot til å si:

«Jeg har det ikke bra.»

«Jeg trenger hjelp.»

Mot til å velge meg selv først uten å føle at jeg var egoistisk.

Ikke bli værende hos omsorgspersoner eller vær i relasjoner som skader deg.

Ikke tro at kjærlighet skal gjøre vondt, og vit at det finnes hjelp.

En god venn er ikke en god venn fordi du kaller det vennskap.

En god venn speiler deg.

Heier på deg.

Støtter deg.

Blir når det er vanskelig.

Og kroppen din …

Du trodde det var noe feil med den.

At du var stygg.

At du ikke var nok.

Du var nydelig.

Sterk, ekte og levende.

Du så det bare ikke.

Og i dag er det enda vanskeligere.

Vi lever i en retusjert verden hvor alt skal være perfekt.

Perfekte kropper.

Perfekte liv.

Perfekte prestasjoner.

Men vær så snill:

Legg deg i gresset.

Slå av telefonen.

Få skitt under neglene.

Vass i vannkanten.

Kjenn hva som finnes under overflaten.

Vær nyskjerrig på det livet har å vise deg.

Våg å kjede deg.

Våg å være ukul.

Våg å være ekte.

Våg å være tilstede.

Når du går inn i et nytt tiår vil du tiltrekke deg mer av det du bærer med deg.

Så bær med deg tro.

Bær med deg selvrespekt.

Ha alltid på din usynlige krone.

Du er en prinsesse i ferd med å bli en dronning.

Livet er nå.

Vi har bare ett.

Ta vare på det, ta vare på deg.

Ta vare på de rundt deg.

Vit at din stemme teller og at dine handlinger utgjør en forskjell.

Sørg for å bidra til at verden blir et godt sted å være.

Stol på magefølelsen din.

Magefølelsen din er sterkere enn du tror.

Intuisjonen din vet.

Lytt mer til den – mindre til hodet.

Følg hjertet.

Du er ditt eget kompass.

Ingen skal styre deg.

Du kan velge hvem du vil være med.

Du kan velge hvem du vil være.

Led fra kjærlighet, og ikke fra frykt.

Den største oppgaven du har i dette livet

er å elske deg selv.

For hvis du ikke elsker deg selv,

vil du alltid lete etter noen andre som skal gjøre det for deg.

Ta små steg, de blir en dag store.

Omfavn det som gjør vondt, for livet er begge deler.

Sørg og gråt når du må, men husk å le så ofte du kan.

Vit dette:

Du er verdig å bli elsket.

Du er sterkere enn du tror.

Du er klokere enn du vet.

Du er helt magisk – akkurat slik du er.

La aldri noen ta fra deg magien din.

Den er din å skinne.

Gratulerer med dagen, kjære unge kvinne.