– I helsevesenet og på systemnivå bør alle involverte delta i å sikre en nasjonal innføring av erfaringskompetanse, på psykisk helse og rusfelt.
Tillit skal ha høyt fokus, og være et grunnlegggende fundament.I 2013 startet jeg i en jobb på et psykisk ambulant rehabiliterende team, – som var et oppsøkende tilbud
for mennesker med alvorlige diagnostiserte psykiske lidelser, – altså psykoselidelser eller bipolar lidelse.
Et tilbud for dem som i det øvrige hjelpeapparat, ikke greide å motta en tilstrekkelig behandling.Min stilling het erfaringskonsulent, med kompetanse fra tidligere erfaringer og innleggelser, en
nøkkel inn i prosjektet. Min medfødte diagnose Bipolar lidelse, og oppveksten i en dysfunksjonell familie. Jeg hadde også vært praktikant hos napha og skrevet endel artikler.
«Som ny erfaringskonsulent oppstod ulike utfordringer relatert til rollen, som var en prosjekt stilling, en «testpilot».
Uten tilknyttig i kommunen eller selve helsesystemet. Selv med nasjonale føringer, og stor egeninnsats, greide vi aldri å
sementere, etter 3 år med usvisshet. Etter å ha ventet i måneder for å få dialog med kommunen, som var delansvarlig, så gav vi opp. Vi var 3 stykk i samme prosjekt som valgte å forlate prosjektet.«På flere arenaer opplevde jeg ulike holdninger/forventninger til å ansette tidligere pasienter innen psykisk uhelse og rus.
Rolle som tjenesteutvikler, var og er et nybrottsarbeid. Det var helt forståelig å bli møtt med skepsis»
Å sementere et slikt arbeidet krever at vi står sammen og finner styrken som eksisterer hos denne pasient gruppa.
Det er fortsatt mange diskusjoner og fasiter blant erfaringskonsulentene, som endel ville kalle erfaringsmedarbeider.
Selv nå i 2026, fins det ulik forståelse av erfaringsrollen, om hvor de bør plasseres, på ulike system og
bruker nivåer. I erfaringsmiljøet varierer synet på hva som er hensiktsmessig brukermedvirkning, hvor vil rollen ha best
effekt, på system eller brukernivå? Behovet for en mer bestemt, tydelig og nasjonal forordning, bør havne på kommunalt nivå.
Stillingen var knyttet til tre arbeidsgivere, hos behandler teamet PART var jeg innleid via KBT,
(kompetansesenter for brukererfaring og tjeneste utvikling) der Trondheim kommune var tredjepart.»
Brukerfokus: hjelpe brukerne i deres hverdag via teamet, for etterpå analysere resultatet og se på «justeringer»
med team-kollegene.
Jeg ønsket at mitt oppdrag som erfaringskonsulent, skulle tilby bruker støtte og skape innhold i hverdagen. Praksis som
skulle få konstruktiv evaluering med temaet i etterkant. Metode som ga brukermedvirkning hos brukerne, og erfaringsutveksling
inn på behandlerteamet.
PART teamet, mine nærmeste kolleger i feltet, måte å inkludere og reflektere, ble starten på mitt pioneer oppdrag.
Arbeidsstruktur: Det ambulante og oppsøkende behandler teamet, hadde praksis som gjorde at pasientene slapp
å møte på et kontor. De vi ble knyttet til, besøkte vi hjemme, eller et annet sted pasienten fikk velge.
Målet var å bidra til pasientene fikk det bedre, og gradvis fikk tilbake en mer kontroll over eget liv. Fleksible rammer,
ga meg stort spillerom for ulike aktiviteter. Jeg startet jobben med forståelse av å være «pioneer» –
at bare vi jobbet hardt, så skulle stillingen bli fast.
Selv om vårt prosjekt ikke etablerte fast stillinger, har jeg aldri tidligere hatt en jobb, som har tilført like mye dybde og mening.
Viktig mål, skap dager med mening og aktivitet som var relavante for brukernes selvstendighet. Rapportere resultat, og bidra til at teamet fikk nyttige observasjoner. For at rollen skulle oppleves som verdifull for teamet,
var det viktig «å ta min vekt» av reelle oppgaver.Tillit og håp, en nøkkel til trygghet.
Det har alltid vært en glede å hjelpe andre, og brukerne på Part, med sine
ulike behov, var en spennende gruppe å bli kjent med. Ikke alle ønsket seg en relasjon, som hadde svært ulike ståsted.
Men når vi hadde blitt litt kjent, forsøkte jeg å møte dem og finne hver enkelts ønsker og behov. Å bygge tillit i nye
relasjoner er en interessant og viktig oppgave. Tillit krever respekt og gjensidig utvikling, et arbeid som behøver trygge rammer.Noen brukere ble mer selvstendige i tiden jeg var med dem, -fra å ha mange utfordringer, bruke mange
tunge medisiner, og ha hemmende vrangforestillinger, som begrenset livet .En motiverende, positiv fremgangsmåte, optismistisk og samtidig respektfull.
Brukeren med vrangforestillingene lot «forestillingene» fikk mindre plass, gjennom distraksjoner,
vi fant på ting å gjøre, etterhvert som vi ble kjent. Vrangforestillinger ble aldri helt borte, men de ble dempet,
da vi fylte inn tankene med positive/andre opplevelser.
Det var stor stas da vi ordnet time og kom oss til frisør, noe som var åpenbart ikke var gjort på mange år.
Videre i hverdagen begynte vi å lage mat og planla at brukerens skulle få besøk.
Hos enkelte løsnet det mer, og livet fikk mer preg av et vanlig hverdagsliv, der brukeren kom ut av fastlåst mønster/adferd.
Etter et halvår var det ufarlig «at jeg fikk lov» til å vaske kjøkkenet ned, brukeren ønsket og kjøpte mere mat og mindre øl.Praktiske råd
Store endringer møter ofte motstand, som når erfaringskompetanse skal integreres i tjenestetilbudet,innebærer det store endringer både i roller, perspektiver og verdier. Under har forskningslitteratur beskrevet
noen grep som kan bidra til å fremme implementeringen.Man bør:
- jobbe målrettet og systematisk med å skape en kultur som er recovery-støttende og samskapende, gi plass til en refleksiv praksis.
- se på erfaringskonsulentene som en del av virksomheten, men samtidig vektlegge særegenheten med rollen.
- tilby veiledning og opplæring som har fokus både på å bedre ferdigheter og fremme refleksjon- for eksempel «jobbskygging»
- tydeliggjøre rollen som erfaringskonsulent og gi den nødvendig status.
- sørge for at erfaringskonsulenten har nødvendig kunnskap om taushetsplikt, etablere rutiner for informasjonsutveksling medøvrige ansatte, og ha systemer for dokumentasjon av eget arbeid.
- ledelsekultur som bidrar til tillit mellom erfaringskonsulenter og øvrige ansatte, hvor det er gjort nødvendige forventningsavklaringer,og hvor alle kan trekke inn erfaringskonsulenter ved behov
- Ha gode rutiner for å forebygge og fange opp stress, og rutiner for hvordan man skal håndtere arbeidsrelaterte belastninger,egen helse og selvivaretakelse
- sikre at erfaringskonsulenten har kontakt med et nettverk med andre erfaringskonsulenter.»
Hva er tillit?
Tillit er en positiv forventning om at andre vil innfri det som er avtalt.
Tillit bygges opp gjennom gjentatt kontakt og gjennom erfaringer som oppleves som gode av begge parter.
Gjennom en god tone, levering etter avtale vil det bygges, nærmest av seg selv, en usynlig kontrakt mellom partene.Hvordan bygger man tillit?
Tillit er et av få ord som skrives på samme måte for- og baklengs, og må tolkes slik at tillit må gå begge veier,
for at den skal fungere. Partene må ønske samme mål og være villig til å gi det som er avtalt, både faglig
og menneskelig. Akkurat som en bruker innen psykisk helse og rus trenger tillit til sine hjelpere,
må man ha tillit fra sine arbeidsgivere.
«Som i alt annet implementeringsarbeid, er det viktig å ha en bred innsats for å lykkes. Et mangfold av aktiviteter og
delprosesser må jobbe sammen mot et felles mål. Implementering må understøttes av tydelige politiske føringer,
påvirkningen må skje både fra enkeltpersoner og organisasjoner. Tjenestene må legge til rette for å ta imot endringen
som erfaringskonsulent rollen gir. Alle involverte må få tilstrekkelig opplæring og likeverdig
tro på å lykkes.– Kilde: Napha og Helsedirektoratet.»
#klassekamp i helsevesenet
#implementeringsarbeid for å fremme nye holdninger i psykiatrien.
#ansett erfaringsmedarbeider i faste stillinger, ikke tilby en jungel av arbeidsgivere.
