Aktivisme

Aktivisme skjer i ulike former, noen skriver brev til kommunen,
mens andre organiserer en boikott. Noen aktivister
er svært radikale, og frykter ikke (politiet) ulovlig aktivisme, for å
fremme sine saker. De aller fleste aktivister, gjør det innenfor lovens grenser.

Aktivisme er handling som sikter på en bestemt sak, ofte er det et politisk eller sosialt formål. Aktivister lager demonstrasjoner,
protester, kampanjer og annen form for aktiv deltakelse. Ofte med et dypt ønske om å bidra til endring eller påvirke samfunnet.

Har du tenkt over at aktivisme holder liv i fellesskapet? at mange draes ut av soffaen, øker sjansen for stabil rekruttering.
Det samfunnet behøver mest, akkurat nå, er at folk tar større ANSVAR. Vi må stå sammen om felles saker, gå i tog, viser frem
plakater på torget, skrive viktige paroler. Aktivisime kan «mykne kantene» mellom generasjoner. Rekrutter bredt,
for aktivismen har på kort tid, blitt livsnødvendig.  Sånn er det vi lager demokrati, folkens.

Hvis vi «passer på» velferdsstaten, og sikrer modellen, der folk forstår at å betale skatt, sikrer alle innbyggere gode ytelser.
Ingen elite eller urettferdighet, men et samfunn uten klassekamp, der sårbare får et system de kan stole på.

 Som spebarn møter du jordmora på helsestasjonen, neste holdepunkt en fastlege. I grunnskolen lærer du engelsk fra 1 klasse.
Etterhvert skal du håndtere både bokstaver og tall, sette dem sammen og trekke fra.  Får du nok studiepoeng , som staten krever,
står du ved et veikryss, der du kan velge mange veier.   
De «heldige» som består «grunn-løpet«,  kan studerer videre på videregående, eller flere yrkesfag. De som kan velge videregående har veien klar til akademika og universitet..
Velferdstaten har et viktig mandat for å jobbe med utenforskap, alle stiller nemlig ikke med samme forutsettinger for utdanningsløpet, noen sliter kanskje psykisk?
Vi vet at folk ramler utenfor de samfunnstrukturer som er lagt, av svært mange ulike bakenforliggende årsaker, så kommer ikke alle gjennom utdanninsgmodellen.
Det behøves sikkerhetsnett, ressurser på hvert systemnivå som fanger opp, jo tidligere i livsfasen, desto bedre, for å minimere skadepotensialet.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Regjeringen-med-nullvisjon-for-utenforskap/id3089970/

Hva er viktig med å drive aktivisme? Se på hva det motsatte betyr:

Antonymer.

• Passivisme: En tilbøyelighet til å ikke handle eller engasjere seg i ulike saker eller bevegelser.
• Inaktivitet: Manglende aktivitet eller handling, ikke delta eller engasjere seg i noe.
• Tilbakeholdenhet: Å ikke handle impulsivt eller aggressivt, men heller vise forsiktighet eller avvente situasjonen.
• Likegyldighet: Mangel på interesse eller engasjement i viktige saker eller problemstillinger.
• Ro: Tilstand av å være stille, fredelig og uten uro.

  Etymologi

  Ordet aktivisme kommer fra det franske ordet activisme som stammer fra latin activus, som betyr aktiv.
  Ofte er det interesseorganisasjoner som Green Peace og andre klima og miljøforkjempere som organiserer sånne aktiviteter. 
  Frivillighetsorganisasjoner kan få behov for aktivisme, om rammene ikke
  følger det som vedtas i kommunestyret eller fylkestinget.  

Fins det viktigerer aktvitet enn å kjempe for folkestyre, solidaritet og et sunt demokrati, som står på «egne bein».

Aktivisme bidrar til nærere dialog, mellom unge og voksne. Det bør skje på en god arena der samarbeid er kjernen,
der tillit har høyt fokus.

Fremover får Norge flere eldre, det krever god planlegging, og smarte tilnærminger. Her er mine kjernesaker:

1. Øk tillit til systemet mellom brukere/pasienter og ledelse – holdningskampanjer som fjerner stigma hos Nav ansatte.

2) Skap flere prosjekt der uføre kan benytte sin restkapasitet tilbake arbeid, som for eksempel i helse og omsorg, eller styrking av pårørende
eller etterlatte. Sysselsetting uten frykt for å tape trygghet og inntekt.