Det mest produktive som har skjedd de siste åra, er etablering
av ekmagasinet og skrivekollektivet. Det skrives og deles fra
ulike kanter av landet. Folk setter ord på sine livserfaringer.
Magasinet formidler erfaringskompetanse, – derav navnet EKmagasinet.
Ekte erfaringer er essensen, og “råvaren” i prosjektet.
Å inspirere folk til å bidra mer der de bor, er stor “motor” og motivasjon i vårt humanitære pyskiske helse prosjekt.
Tida vi lever i gjør at samfunnsengasjement er nødvending, ingen kan være helt passiv, for det er jo sånn; at når alle
bidrar, så lager vi en endring.“Vår politiske skolering starta ganske seint, i 2018. Jostein og jeg var 50+, godt voksne, da vi meldte oss til politiske verv.
Vi ble foreslått inn i flere styrer, takket ja, og gikk på mange møter, både i Rødt og Nei til EU. Det hadde vært fordel med
møte erfaring, for vi starta helt på blanke ark. Kombinasjon godt voksen og uerfaren var ganske skummel. Det utfordret oss
endel de første åra. Vi måtte lære alt, om møtekultur, og hvordan flytte ha fokus inn på sakene vi brant for. Øra var mest i bruk,
det var nødvendig til å lytte til de med mer politisk erfaring, uannsett alder. Er tryggere i rollen som styremedlem nå, det er verdt å bruke
tid til å lære rollen som aktiv i organisasjoner. Jeg var en passiv (AP) velger, og trodde det var trygt å sitte i den soffaen. Etter å ha lest det totale
innhold av Rødts program, oppdaga jeg plutselig min politiske identitet. Rødt er et tydelig parti for de som ønsker folkestyret, selvforsyningsgrad,
ønsker en solidarisk verden, og viktigst, de tar kampen mot urimelige forskjeller i samfunnet. Her kunne jeg sagt mye mer.
Vi hadde vært avlogga arbeidslivet, en stund, og kjente ubehaget med status ufør, vi trivdes ikke i utenforlandskapet.
Det balanserte og ga motvekt å delta i grupper og forum, med andre Rødt medlemmer. Der kunne vi diskutere områder fra helse,
selvmord og til overbyrokratisering fra EU.
Å engasjere seg og delta på skoleringer, ble en god foranding i uførelivet, vi er aktivisert, og det gir oss mening.
Vi reiser ofte sentralt og er delegat på ulike landsmøter. Alt dette gir økt bevisstgjøring, og tilfører flere nyanser.
Vi har alltid vært trygt planta til venstre i politikken, men statusen som ufør, var skjebne resultat, etter mange
års arbeidsliv. Organisasjonsarbeid skaper trygghet og gir kunnskap vi bringer med oss til hele livet.En rød tråd, er Norges plass i verden, i europa er den kraftig endret med EØS avtalen. Det bekymrer oss at folkestyret,
selve demokratiet, smuldrer opp, bit for bit.
Strømpolitikk og EU-direktiver og læren om Acerfunksjonen, har “lagt seg” i dagligtalen. Om lag hundre styremøter senere,
og deltagelse i helse og sosialt politisk forum, (Rødt) har gitt fokus mot helse et engasjement. Vårt ønske er
at samfunnet finner (kritisk) løsninger som gir effektiv selvmordsforebygging. To brødre, altså to onkler, er gått bort, og vår
kjære venn i New York, Jeremy Rice.
I Leve har vi møtt mye bra folk, som sitter samme tap, der har det oppstått unike vennskap. tia i Leve har virket både støttende
og lindrende. Sammen er vi sterkere, og forent i samme sak, åpnes bredere kunnskap, som gjør at stemmen vår bli høyere.
De som opplever å miste noen til selvmord, har i Leve (etterlatte av selvmord) et sted hvor de kan oppleve støtte fra likesinnede,
fagfolk.For oss har det blitt viktig å unngå å parkere seg på sidelinjen, livets gang er å samle skunnskap, som kan brukes i riktig setting.
Husk at din stemmen skal høres, å kunne si din mening der du ønsker å påvirke. Akademika bør ikke alene råde, kunnskap fins
der folk vil lære, alle har noe å bidra med. Alle får erfaringer som andre kan lære fra.
Verv kan skape glød inni deg, og følelse av å jobber for at viktige saker får bedre utvikling.
Å vekke opp eget engasjement gir en svært god følelse, og vi håper mange med litt restkapasitet, prøver det!“I 2019, at vi gikk “all inn” og tok verv som passet våre samfunnsengasjment! “
“Å møte nye mennesker, i ukjente settinger, har utviklet livet, – flere må ta sjangsen og velger nye utfordringer.”
RETRO TILBAKEBLiKK:
Desember 2019 møtte vi Børge, og rakk å ønska ham god jul, i Lademoen Kirke.
Vi var sammen under den tradisjonsrike kirkekonserten til “Vi invalide”.
Konserten var godt besøk og mange dyktige musikere bidro fra nærmljøet*.
En julekonsert vi (fortsatt øsnker å anbefaler Trondheims befolkning å få med seg.Et landskap av musikk, med fremragende musikere, en atmosfære som virkelig pleier sjelen.
Under konserten skinte det veldig godt igjennom, at musikere i Trondheim, samles og støtter hverandres idelle saker.
Før vi satte oss ned, sa Børge; “Jeg er fit for fight, men la til med
alvorstemmme, at livet på turné, har satt dype spor i meg.”Børge Pedersens bidro av hele hjerte på mange arenaer, ofte stilte han opp for
psykisk helse, og politiske markeringer. Vår familien valgte ham som sanger i
svigermors begravelse. Ofte opptredde han under radaren, besøkte flere av byens frivillighets sentraler.
Vi opplevde aldri å få nei, han stilte alltid opp og sang flere sanger på verdensdagen for psykisk helse.Den som leser denne linje, leste akkurat 900 ord. (Rampenissen lurte deg nå)
