Tid for å bygge selvmedfølelse og redusere stress…

Alle ønsker seg mindre stress i livet, og det beste vi kan håpe på, er midlertidige pauser nå og da. Du har sikkert mye å gjøre, og liten tid til å stresse ned. Det vi burde se nærmere på da, er regulering, av vår nådeløse, indre kritiker, som får altfor stor plass i livet.
En god prioritering er å bruke mer tid på å bli bedre venn med oss selv.

Å trene på håndtering av stress må gjøres i forkant. – 
For i stress-perioder, er det umulig å lære nye strategier. 

Hva betyr egentlig stress?

Stress er en uoverkommelig følelse, mangel på kontroll, en følelsesmessig spenningstilstand sammensatt av ulyst og ubehag.
Stress kan forklares som en fysisk og følelsesmessig respons på en opplevd utfordring eller fare i omgivelsene.

Ulike forskere har lært oss mye om hva stress er for noe. Cannon introduserte begrepet «Fight or flight» (kamp-flukt-responsen), (1915) Som viser instinktivt at det stadig skjer regulering av stressnivået i kroppen. Stressreguleringen skjer automatisk i samspillet mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet sørger for at vi aktiveres, mens det parasympatiske «kjemper imot» og sørger for at vi slapper av/roer ned. 

Normalt sett vil vi derfor gjennom hverdagen veksle naturlig mellom å føle oss stresset og å føle oss avslappet. 

Det er mange forhold som kan forstyrre kroppens naturlige regulering av stress. Hans Selye forsket på stress, og brukte rotter som forsøksdyr. Hans forskning var brutal for rottene: I en del eksperimenter utsatte han rottene for fæle ting, og studerte hvordan dette påvirket stressnivået hos rottene. Han definerte stress som en «generell respons på en diffus fare”.

Så lenge man forventer stress, eller faktisk blir utsatt for noe stressende, eller kort tid etter at det stressende har inntruffet vil kroppen ha denne «generelle responsen» som vi altså kaller for stress.

Hva skjer i kroppen ved stress?

Stress innebærer kroppslige forandringer. Kroppen via hjernen, sender signaler som gjør at bestemte hormoner/stoffer utløses i kroppen. Et av disse stoffene er kortisol. Så lenge kortisol utskilles i blodomløpet, fører dette til forandring i blodomløpet, som vil senke forbrenning, og gi en hyperfokusert oppmerksomhet. 

I seg sjøl kan dette oppleves både positivt og negativt. Det positive med stressresponsen er at man settes i en «kamp-flukt»-modus, som gjør at man er «klar» til å handle! Stress gjøre deg i stand til å prestere, den utløses automatisk i kroppen, og gjør deg klar til vanskelige ting, som krever ekstra innsats!

Stress kan føre til angst

Stress kan føre til noe negativt. I situasjoner hvor det vanskelige er for vanskelig. Forventningen om å mestre noe uteblir. Det skaper ubehagelig stress, og kan faktisk oppleves som angst. Med andre ord: det er stress
(«kamp-flukt»-responsen som er slått på), noe som er helt naturlig (og helt ufarlig), men på grunn av skremmende tanker/tolkninger, blir den kroppslige reaksjonen negativ, uhåndterbar, og kanskje et bevis på at «det feiler meg noe».

Med den forståelsen vet vi at angstbehandling handler om å bevisstgjøre egne reaksjoner. Angstbehandling handler i stor grad om å forstå hva som skjer i kroppen under stress, og lære å tenke annerledes om dette mens stressresponsen står på. Man må lære å tenke på måter som blir mindre skremmende, og som lager mestring. Man må lære å «møte» det vanskelige, i stedet for å unngå det.

Å trene på å gi oss selv mer selvmedfølelse, vil styrke vår indre motivasjon. Å snakke ned på oss sjøl er vi mennesker alt for flinke til, vi blir nødt til å-slutte med den negative adferden!
Å jobbe konkret med negative sykluser, som negativ ordlyd mot oss selv, er et bra sted å begynne.

Å ta omtankegrep er aldri forseint, som regel starter man med å gi seg selv mer selvmedfølelse..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *