Hvordan er det å jobbe med barn, kontra voksne?
I møte med barn og ungdom og deres pårørende er det viktig å
være til stede med ” hele seg”, som sykepleier må man bruke alle sansene for å kunne observere og gi god sykepleie. Når jeg kommuniserer med barn er det viktig å ha bakgrunnskunnskap om barns utvikling, sykdom og kommunikasjon. Det finnes ingen fasit i samtale og lek med syke barn, jeg må improvisere ut i fra min faglige kunnskap og intuisjon i hver enkelt situasjon.

For meg er det viktig å ha god tid i møte med det syke barnet, selv med travle sykehushverdager er det viktig
at man ” er tilstede med hele deg” når man går inn på pasientrommet.  Selv om jeg bare har bare 2 minutter til rådighet er det viktig at jeg ikke virker stresset, jeg prøver hele tiden da å reflektere over min egen adferd i nuet og skaper ro i ”rommet”

Disse punktene er viktige for meg som barnesykepleier:

  • Det første møte: De 10 første sekundene i møte med pasienten og deres pårørende er viktig for videre samarbeid og relasjon. I møte med barn er det viktig å skape trygghet, derfor er det viktig at man ikke kommer inn og skal gjøre en prosedyre med en gang. Jeg pleier ofte å ikke hilse/si navnet mitt først, jeg ” går” heller inn og er spørrende til hva barnet holder på meg: eks barnet sitter med sin ipad. Da blir jeg nysgjerrig og spør; «hva er det du spiller eller ser på da?» Dermed er samtalen i gang og barnet føler seg sett. Derefter sier jeg navnet mitt , for så å hilse på foreldrene.
  • Å lese hele rommet: I det første møtet  ”skanner jeg” rommet, ser etter f. Eks. hva slags tegning/figur som er på genseren til barnet, blader og bøker som ligger fremme, leker og kosedyr. Dette sier meg noe om hva barnet liker og gir utgangspunkt til å bruke i videre kommunikasjonen med barnet på resten av min vakt.
  • Å vente i 10 sekunder: I kommunikasjon med barn er det viktig at barnet får sagt ”alt”, ofte har barn en tenkepause når det skal fortelle om noe. Jeg har gjennom mitt arbeide erfart at det ikke er lurt å  ”bryter inn med en gang”, det å vente gjerne i 10 sek for å se  om barnet vil si noe mer. For meg er det viktig å bygge tillit og skape trygghet hos barnet, ved at jeg lytter å er tilstede med hele meg opplever jeg at denne prosessen går raskere.
  • Aksepter barn og ungdoms redsel: For meg er det viktig at barn og ungdom får satt ord på hva de er redde for ift det som skal skje på sykehus, eks. undersøkelser og blodprøvetagning. For meg er det viktig å annerkjenne denne redselen. Jeg pleier ofte å generalisere og si: ”det er andre barn som er redd for dette og”, ” noen grudde seg veldig og så syntes det ikke var noe farlig etter at de hadde gjort det”. En gang var det en gutt med som skulle ta blodprøver, han kom i sin FC Barcelona trøye og var tydelig stor fan av dem. Jeg spurte han om vi skulle ringe Messi og høre om han hadde sprøyteskrekk og. Han stoppet å gråte og så på meg, da sa jeg; Ja han kan jo ha sprøyteskrekk han og. Med ett bet gutten tennene sammen og rakte frem armen så blodprøver ble tatt.
  • Spørre om barns drømmer: For meg er drømmer viktige, derfor spør jeg ofte barn og ungdom om deres drøm. Jeg syntes det er fantastisk å høre om barn som fortelle med stor inlevelse om sine drømmer. Mange av dem kan jo virke urealistiske, men ikke for meg. Jeg dreper ikke en drøm ved å si; Nei, det kan jo du ikke få til. Da tenker jeg på Leonardo d`Vinci`s helikopter tegning fra 1480, hans drøm ble først realisert i 1907.
  • Skape magiske øyeblikk: Ofte når barn forteller om sine drømmer kan jeg noen ganger si; Ja den drømmen kan jeg oppfylle. Mange herlige smil og en tåre i øyekroket av og til har det vært da jeg sier at de får fly helikopter, eller sitte på med driftingbil eller møte sitt Idol. Vi trenger alle magiske øyeblikk av og til, det trenger ofte ikke være så mye; Gi en kollega en kaffekopp og en klapp på skuldra eller bare det å si; hei kan være nok til at den andre føler seg sett og annerkjent.
☺

Det å jobbe med barn kontra voksne utfordrer meg på en annen måte, med barn får jeg være leken, impulsiv, litt rar og barnslig. Det passer meg bedre

Hva har barna lært deg?
Av barn får man innblikk i en annen virkelighetsoppfatning og forforståelse av ting som har skjedd, skal skje og på sykdom, dette syntes jeg er veldig artig. Jeg tar ofte med meg dette videre i mitt arbeide som barnesykepleier og føler at disse betrakningene hele tiden påvirker min yrkesutøvelse. Et eksempel her var jenta som var så redd for slanger. Vi som sykepleier kaller jo intravenøssettene for slanger, her barn får medisin eller intravensøs væske igjennom. Jenta trodde det var slanger i rommet siden vi sykepleier hele tiden sa det, da vi ga medisiner. Fra da av kalte jeg intravenøsslanger for intravenøsledninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *