Forebygging er, rimeligere enn tonnevis behandling

Barns psykiske helse påvirkes lettere enn voksnes. Å gi omsorgspersoner og barn tidlig, forebyggende hjelp kan redusere generelle forekomst av psykiske lidelser i samfunnet. Har vi riktig hjelp på plass for barn og ungdom tidlig, kan samfunnet sanke positiv gevinst i generasjoner.

Barn og unges psykiske helse, og vern av utsatte barn, er sentrale oppgaver i samfunn vårt. Trygge og gode oppvekstsvilkår, godt forebyggende arbeid og gode tjenester reduserer lidelse, skaper livskvalitet, gjør barn til aktive deltakere i samfunnet og er god samfunnsøkonomi. James Heckman (nobelprisvinneren i økonomi) viser hvordan innsats i de tidlige barneårene er viktigere enn senere tiltak på skole, i arbeidsliv eller i regi av NAV. Dette samsvarer med det vi vet om de minste fra nevrobiologiske studier, fra stressforskning og fra studier av tilknytning. Barn og unge er, mer enn voksne, avhengig av konteksten de vokser opp i, samtidig som de har mindre mulighet til å påvirke egne livsbetingelser. Som er et konkret utgangspunkt. Lander enighet med landsdekkende fagkompetanse på barn og unges psykiske helse. Via forskning, undervisning og formidling arbeides det for å støtte og bedre tjenestene for barn og unge. Fra vårt eget og andre land ser vi at det går bra med ca åtti prosent av barn og unge. Ca 15 prosent har utfordringer og trenger oppfølging og hjelp for å bli selvstendige og trygge voksne, mens ca. 5 prosent har så store vansker at de trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er tall må vi reagere på.

Hva styrker forebygging og skaper et psykisk helsevennlig samfunn?

Barnas viktigste arena utenfor hjemmet er barnehagen og skolen. Et psykisk helsevennlig samfunn kjennetegnes ved at barn får mestringsopplevelser og gode muligheter for lek og livsutfoldelse i et trygt, utfordrende og inkluderende læringsmiljø. De som jobber på barns hverdagsarena må lære om barns normale utvikling og psykisk helse i sin grunnutdanning. Det trengs en tverrfaglig bemannet skolehelsetjeneste som omfatter barnehagen. Den bør gjøres tilgjengelig for både pedagogisk personale, elever og foreldre. Skolehelsetjenesten og skolen bør ha rutiner for samarbeid om  undervisningsopplegg med generell forebyggende målsetting. Det bør også være fleksible og godt innarbeida rutiner for samarbeid og arbeidsdeling for oppfølging av barn det er bekymring for. De minste har krav på særlig oppmerksomhet i helsefremmende skoler og barnehager.

I hjemmet?

Å støtte familier og styrke foreldreskapet er viktige satsingsområder. Mange barn lever under høyst risikable forhold, i familier med rus, vold, alvorlig psykisk sykdom og skilsmisser med høyt konfliktnivå. De må oppdages. Hvert år får 53 000 barn tiltak i barnevernet, og ca like mange barn er innom BUP. Disse barna må få god psykisk helsehjelp og oppfølging, uansett hvor de bor.

Barn har rett på god utviklingsstøtte hjemme, denne støtten er avgjørende for hvordan det går senere i livet. Dagens foreldrerolle er krevende; endel foreldre strever med sin tydelighet i rollen. Overgangen fra en autoritær oppdragerstil, som skapte mye uhelse, til empatisk «ledelse» preget av andre verdier, er stor. Å håndtere barns sterke vilje, og å utøve autoritet uten å straffe eller krenke barnet kan oppleves vanskelig. Derfor er det viktig at alle foreldre får tilgang til god informasjon om barns utvikling og behov. Det vil ruste dem til å gi deres barn en god start. Ved alle barns utviklingstrinn bør det være enkelt å få informasjon og støtte fra lokale tjenester for å sikre god foreldrefunksjon – uten å sykeliggjøre verken barn eller foreldre.
Å skape oversikt over virksomme foreldrestøttende tiltak, og gi nødvendig opplæring til personell i tjenestene er en oppgave vi ønsker å gripe!

Forebygging i kommunene

Ingen helse- eller barnevernstjeneste kan kompensere for mangel på effektivt forebyggende og helsefremmende arbeid. Kommunene bør stimuleres og utfordres til å sette dristige mål, med tydelig ansvar for forebyggingsoppgaven. Disse lokale planer må omfatte alle oppvekstarenaer.

Flere kommuner utvikler modeller hvor alle hjelpetjenestene som rettes inn mot barn, hvor unge og familier jobber godt sammen. Effektiv samhandling og systematisk tverrfaglig arbeid bør alle kommuner etablere og lokal kompetanse og innsatsvilje avgjør om forebyggingsprogram lykkes. Alle kommuner (eller grupper av kommuner) bør ha tverrfaglige kommunale lavterskeltilbud for barn og unges psykiske helse. Det fins gode eksempler på sånne tilbud der alle kan ta kontakt og få hjelp raskt. En tydelig og sterk førstelinje er avgjørende for å møte barn og unge som trenger hjelp tidlig. For de fleste vil lokale tilbud være nok.

Kommunene må gies faglig støtte til å bedre oversikten over barn i alvorlig risiko. Det må komme igang tidlig med virksom hjelp til foreldre som strever med avhengighet, vold, alvorlig sykdom, marginale omsorgsevner og lignende forebygger effektivt skjevutvikling hos disse barna. Forebygging er faktisk ekstremt mye billigere enn kostbar behandling. Når alt kommer til alt.

Inspirator-kilde: BUP Trøndelag 2017

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *