Gnager skyldfølelsen?

Helseartikler

Hvordan er det blitt så vanlig å gå rundt å føle seg et nummer for liten? Er ikke tiden inne for å gi oss selv lov til å være som vi er og bare leve livene i vår menneskelige ufullkommenhet?

Dårlig samvittighet har mange adresser, og alle har egne bakenforliggende årsaker og mangler på feltet. Skyldfølelse etter samlivsbrudd, for ikke bli værende i forholdet, dårlig samvittighet overfor eksen, barn og foreldre, ikke minst angående de eldste i familien.

Man kan ha dårlig samvittighet for å være syk, bli borte fra jobb eller for å smitte andre. Dårlig samvittighet for å si nei, eller for ikke å ha sagt nei. Dårlig samvittighet over tanker man har eller følelser man har, dårlig samvittighet over følelser man ikke har.

Finnes det en ende på denne listen?

Skyldfølelse – fanget i tidsåndens malstrøm?

Hvorfor hører vi irrasjonaliteten i selvanklagene, men kleber allikevel til oss den vonde følelsen?

Du har sannsynligvis funnet mange råd og tips på nettet allerede. “Si til deg selv at du er bra nok”, “senk standarden” etc. Det er riktig, i noen tilfeller kan det være en hjelpsom påminner.   

Bevisstheten mangler noen ganger registreringen av at man faktisk kjører seg selv altfor hardt.

En bevisstgjøring og aktivt arbeid med den indre dialog vil gi mer romslighet til seg selv.

De som har en noenlunde sunn selvfølelse i bunn, men som draes inn i hamsterhjulet, setter seg fast i tidsklemma, der de rammes av tidsåndens tusen krav. 

Kronisk eller konstant dårlig samvittighet – foruten grunn?

I mange tilfeller erfarer vi at problemet stikker dypere. Kronisk dårlig samvittighet, gjerne uten grunn, er ofte forbundet med skjør selvfølelse

Hodet forstår at man er for streng, men det føles som man ikke er bra nok og bør skjerpe seg likevel. 

Føles det slik, ligger det sannsynlig en følelsesmessig blokkering et sted, oftest er det ubevisst.

Det kan være hjelpsomt å gå i terapi for å komme til bunns i hva som driver vanskene , og dempe/ svekke de indre saboterende mekanismer. Aller helst rykke dem opp med rota.

Freud var opptatt av den sentrale rollen til en grunnleggende ubestemmelig følelse av å være skyldig i noe. Har idèen satt seg i psyken, kan det være drivende for en rekke symptomer, som angst og depresjon.

Sinnet blir opptatt av å finne bekreftelser på grunnantagelser i hverdagslige situasjoner.

Slik kan kronisk dårlig samvittighet i hverdagen ha opphav ikke bare i tidsåndens malstrøm, men også i forstyrrede internaliserte relasjonserfaringer fra barnsben av.

Det trenger slett ikke om å være snakk om store traumer, oftest er mer subtile emosjonelle spenningsfelt drivende.

Barnet som vokser opp med lidelse rundt seg utvikler grunnleggende skyld for egen tilkortkommenhet i å hjelpe.

Barnet som ikke får negative følelser ovenfor andre bekreftet vil føle seg slem og skyldig som likevel fostrer slikt innenbords.

Andre ganger kan skyldinduseringen skje gjennom ulike former for betingelser knyttet til kjærlighet, som høye krav og forventninger.

Noen ganger kan vansker med dårlig samvittighet være rotfestet av å vokse opp med mer eller mindre direkte anklager, kritikk og misbilligelse. Blant annet.

Ofte er man ikke bevisst at slike grunnforhold virker drivende for gnagende skyldfølelse, men selve bevisstgjørelsen hjelper.

Et følelsesbasert fokus med å jobbe seg gjennom lagene av angst og skyldbefengte følelser, især undertrykt sinne, kan være effektivt for å kunne bryte mønsteret.

Ofte erfarer vi at det er knyttet mye engstelse og skyldfølelse til det å i det hele tatt ha motstridende følelser knyttet til sine oppvekstfigurer.

I en del tilfeller går tilpasningen til omgivelsene så langt at det er tale om ren selvutslettelse.

Bare det å si nei, eller mene, ville, tenke eller føle på en måte som kan komme i konflikt med den andres behov, utløser skyldfølelse.

Les om konkrete råd 2 juli 2020.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *