Ekmagasinet ønsker å være en inspirasjonskilde, som motiverer flere inn frivillige verv.
Sommerartikler vi henter fra arkivet –
«2019 ble skoleringsåret, vi sa ja til flere styreplasser, var på mange styremøter,
i organisasjonene vi var meldt inn i. Aktivitet som utviklet tankegang,
skapte endring, og ga oss nye læreveier.
Mange møter senere, er man i prosesser hvor
konkrete mål stakes ut. Eget tankgods spilles inn, og
stemmen din høres i de fora den kan påvirke.
Det kjens bra, når saker en brenner for, får mer oppslutning.
I 2019, gikk vi «all inn» og økte vårt samfunnsengasjment! «
«Å møte ukjente mennesker, i nye settinger, utvikler livet,
– og flere bør ta sjangsen på nye utfordringer.»I 2019 satte dypere spor i følelsesregisteret,
og det skjedde så fort, og var ikke mulig å forberede.»
En rystende stemning kom inn i Trondhems kulturliv, da det ble kjent at
Børge Pedersen, lå i koma. Mange spørsmål dukket opp, vill Børge bli
som før, kom han til å våkne og stå bak mikrofonen?
I Trondheim var det ikke bare bydelen Ila, at uroen bredde seg. Etterhvert har Børge
innrømmma at det ble et ekstra tøft år, og kroppen måtte restartes flere ganger.
I landsbyen Trondheim bør vi heie på Børge, som har bidratt og
gitt mye av seg selv. Han har sagt mye ja til frivillig arbeid, og har en
politisk stemme som mener at verden trenger mer likeverd. Han var med når
jeg og Jostein deltok på vårt første politiske møte.
Etter årsmøte I Rødt, på Sommerveita, tok vi noen øl på Krambua.
De gangene vi tar en pils sammen, er det alltid akkompagnert med en god samtale.
Og tøys, tull og og løssluppen humor.
Desember 2019 møtte vi Børge, og rakk å ønske ham god jul, i Lademoen Kirke.
Det var på den tradisjonsrike kirkekonserten til «Vi invalide».
Konserten hadde godt besøk og mange dyktige musikere bidro fra nærmljøet*.
En julekonsert vi sterkt anbefaler folk å få med seg. Et musikklandskap
og en atmosfære som pleier sjelen. Konserten skinte veldig godt igjennom,
at musikere i Trondheim, samles og støtter hverandres idelle saker.
Før vi satte oss ned, sa Børge; «Jeg er fit for fight, men la til med alvorstemmme,
livet på turné, har gitt meg dype spor.»
Børge Pedersens ga villg vekk tid på mange arenaer, ofte innen
psykisk helse, og politiske markeringer, og vi valgte ham som sanger i
svigermors begravelse. Han opptrer under radaren, på flere av byens frivillighets sentraler.
Vi opplevde aldri nei, han kommer alltid og synger på verdensdagen for psykisk helse.
Svigermor, som var sosionom og satt i byrådet på 70 tallet, hadde samme partitilhørighet
som Børge.
De var begge, opptatt av sosial urettferdighet. Hun stod i bresjen når byens første
krisesenteret ble opprettet.
Med kruttsterke meninger, særlig om kapitalisme, og hva den gjør med verden.
Et av de siste bildene tatt på hennes mobil, var av Bjørnar Moxnes, som Randi valgte å
ha som bakgrunnsbildet (2015.)
En riktigere bisettelse enn med Børge Pedersens stemme og Tormod prest
som forkynte kan jo ikke oppdrives. «Svigermor, mamma, og
farmor» ble vakkert ført til siste hvile.
Vise, salme-rockestjerna, Børge Pedersen, er ikke snill nok med helsa si.
Musikkbransje, kultur og turnéliv koster* når det kommer til helse og familieliv.
De få møtene vi har fått med Børge, opplever vi han som genuin, ikke en
som prøver å være et glansbilde. Det gjør at vi setter ekstra pris på ham,
for han vil bare være en av oss, tross alt.
Et sterkt minne er da han sang » vi sier nei nei nei» på jubileumsfesten til Nei til EU.
Børge har flere frivillige prosjekt på CV’en, som presse og offentlighet
ikke kjenner til. Det fins mange fine historier om hans gledespreding,
på forskjellige idelle arbeidsplasser byen. Jeg hørte flere direkte fra kilden.
2019 lærte oss at livet snur fort, ingen som vet hva som skjer rundt neste sving.
LEV NÅ. For vi får utdelt en sjangse til å få det til.
